Ingenting med islam å gjøre?
Det slår ikke feil. Etter hvert blodige terroraksjon utført av islamister får vi høre det samme, nå også etter massakren i Paris i helgen: Dette angrepet har ingen ting med islam å gjøre.
Budskapet gjentas til stadighet. I ulike fora og i ulike varianter. Av muslimer. Av kirkelige representanter. Men kanskje mest av alt av politikere. Også norske.
Etter den forrige terroraksjonen i Paris, attentatet mot Charlie Hebdo, var Børge Brende raskt på pletten og slo fast at denne terroren ikke hadde - ja, akkurat - noe som helst med islam å gjøre.
Uten forbehold. Og uten å begrunne standpunktet. Med vennlig hilsen Norges utenriksminister. Godt å vite at vi har en så skarpskodde og belest teolog til å lede vårt utenriksdepartement.
Disse stadige utspillene er åpenbart styrt av politisk ønsketenkning mer enn religiøse realiteter.
Det betyr ikke at vi er uten forståelse for hvorfor det sies. Og vi støtter for så vidt den gode intensjonen. Rasisme og fremmedfrykt må bekjempes. Det store flertallet av Vestens muslimer er fredelige mennesker som må få slippe å lide for de grusomhetene et lite mindretall utfører.
Hensikten kan være sympatisk nok. Men det er likevel store problemer med denne automatiske frikjennelsen av en hel religion. For det første er den jo rett og slett ikke sant.
Eller for å si det med Per Edgar Kokkvold som omtalte dette fenomenet i en artikkel i Aftenposten i vinter:
« Man kan godt kalle det en hvit løgn, fremsatt i beste mening, for å beskytte fredelige og uskyldige muslimer, og for å hindre opptøyer og rasisme i den ikke-muslimske flertallsbefolkningen. Men en løgn er det like fullt. Det vet de politiske lederne, og det vet også folk flest, som selv er i stand til å tenke.»
Vi er også redd for at man ved å tåkelegge ugjerningenes religiøse opphav vil ha vanskeligere for å bekjempe den ekstremismen som skaper et slikt blindt hat.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I stedet bør man akseptere det åpenbare. At terror utført i Allahs og profetens navn faktisk har med islam å gjøre.
At ugjerningene begås av mennesker som er dypt troende, som tar sin religion, sine bønnetider, sin faste og alle de andre seremonielle kravene på det største alvor. Folk som har Muhammed som sitt forbilde. Både i livsførsel og i måten de fører krig på.
Islam er i en særstilling blant verdensreligionene ved at de har en hærfører og en krigens mann som religionsstifter. En person som beordret massakre og henrettelse av krigsfanger. En mann som åpent anbefalte å spre troen ved hjelp av våpenmakt.
De overgrepene vi ser i Muhammeds navn i vår tid, er i hvert fall ikke helt uten grunnlag i profetens eget eksempel.
Det betyr ikke at denne religionens uttrykk er dømt til å være voldelig. Slett ikke. Det er jo det store flertallet muslimer i verden daglige bevis på.
Men det er disse miljøene selv som må ta et oppgjør med det som skaper ekstremismen i egne rekker. Det er bare slik forandring kan skapes.
Ønsketenkning og virkelighetsfornektelse endrer ingen ting.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
