Asylsøkernes religionsfrihet
Trusler mot kristne asylsøkere ser ut til å være en blind flekk på politiet og myndighetenes radar.
Det er vanskelig å hevde at det finnes full religionsfrihet i Norge, om ikke alle nyter godt av den samme rettigheten.
Hovedsaken i Dagen på lørdag handlet om kristne asylsøkere. De forteller historier om sosialt press, utfrysning og trusler fra muslimer, enten det dreier seg om naboer på asylmottak eller familie. Flere har følt det var nødvendig flytte og rømme fra stedene de bodde, for å komme i sikkerhet og vekk fra de som forfulgte dem:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette skjer ikke i Afghanistan eller Egypt. Det skjer i Norge, hvor religionsfriheten er forankret i Grunnloven og er et av fundamentene vi baserer vårt demokrati på.
Man skulle tro at disse sakene ble høyt prioritert. At mennesker som opplever reell frykt knyttet til trusler og aggressiv adferd ble tatt på alvor og prioritert, når de går til politiet for å anmelde eller rapportere om trusler. Men slik er det ikke.
Dagen har fått presentert flere historier fra dette miljøet som om hvordan kristne asylsøkere har henvendt seg til lokalt norsk politi for å anmelde trusler om vold og død. Og om hvordan de ble avfeid. Anmeldelsene ble ikke tatt imot og de opplevde ikke å bli tatt på alvor.
Det er vanskelig å verifisere opplysningene. Det dreier seg om forhold noe tilbake i tid, og disse kristne konvertittene har ikke selv sørget for å dokumentere episodene.
Det er derfor vanskelig å vite om det er spesielle forhold som gjorde det vanskelig for politiet å handle – eller ta i mot anmeldelsene.
Men på generelt grunnlag bør disse opplysningene vekke bekymring. Kristne konvertitter fra muslimske land er i utgangspunktet en utsatt gruppe. De er ikke bare en minoritet, men en minoritet i minoriteten.
Med få unntak ser truslene mot kristne asylsøkere ut til å være en blind flekk på politiet og myndighetenes radar. Like vanlig er det å høre om asylsøkere som har følt seg nødt til å bytte mottak, etter å ha blitt kalt vantro og fått høre at i hjemlandet ditt ville vi ha drept deg.
Mange kristne konvertitter vi har snakket med hevder at slike trusler er nærmest dagligdags, hvis man velger å være åpen om sin tro.Igjen kan det se ut til at det er forfølgerne som beskyttes, mens det er de forfulgte som må rømme og søke skjul og tilflukt andre steder.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når mediene skriver om kristne asylsøkere er det gjerne i forbindelse med avslag på asylsøknader og faren de utsettes for ved en eventuell retur til hjemlandet. Det er et alvorlig og viktig tema.
I de fleste muslimske land er det dødsstraff for å forlate islam. All misjon er forbudt og kristne som mistenkes for å spre evangeliet risikerer lange straffer.
Mange konvertitter kommer til Norge med et håp om å unnslippe forfølgelse. De stoler på at land med en kristen kulturarv vil være i stand til å beskytte dem. Andre har regnet med at det ville være trygt å bli kristen og la seg døpe her. Men slik er det tilsynelatende ikke.
Da er spørsmålet, kan man snakke om religionsfrihet, hvis den ikke omfatter alle?
Og hva sier det om vår egen beredskap mot trusler, om vi ikke klarer å beskytte de svakeste blant oss?
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
