Vakre bilder viser oss brutal virkelighet

Vi mennesker har en forunderlig evne til å lukke øynene for det vi ikke vil se, skriver Dagen på lederplass.

Det er 50 år siden verden fikk se det ufødte barnet på en helt ny måte. I dagens avis forteller vi om den svenske fotografen Lennart Nilssons bilder som dokumenterte fosterets utvikling. Disse kom på trykk i det amerikanske magasinet Life 30. april 1965.

Paradoksalt nok har økt kunnskap og informasjon om barnet i mors mage ikke ført til større varsomhet og ærefrykt overfor dette skjøreste av alt liv. Snarere tvert imot.

I Nilssons eget hjemland Sverige har det siden 1974 vært selvbestemt abort til slutten av 18. uke i svangerskapet. Sverige har en av de mest liberale abortlovene i Europa.

Bildet av et 20 uker gammelt foster med tommelen på vei mot munnen, som vi har på trykk i dag, viser med all mulig tydelighet at det ikke dreier seg om å fjerne en celleklump.

Livet til så store ufødte barn blir avsluttet, også i vårt eget land. Her er riktignok grensen for selvbestemt abort satt ved utgangen av uke 12, men i praksis får man innvilget abort lenge etterpå.

I 2012 fortalte helsepersonell ved Rikshospitalet i et brev til Helsedirektoratet om aborter i uke 20–23 på friske fostre. De hadde hatt hjerteslag i inntil 90 minutter etter at de var fjernet.

Helsedirektoratet og daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) slo fast at abort på levedyktige fostre er i strid med loven.

Nåværende helseminister Bent Høie har presisert at abort ikke skal forekomme etter utgangen av 22. uke, med mindre fosterets tilstand er «uforenlig med liv» eller morens liv står i fare.

Debatten illustrerer at vi som samfunn praktiserer en dypt problematisk gradering av menneskeverd.

Det ufødte livets verdi blir vurdert ut fra vilkårlige, subjektive og høyst diskutable kriterier.

Leser man materiell som er skrevet for vordende foreldre, finner man rørende og vakre beskrivelser av hvordan det ufødte barnet utvikler seg og hvilke egenskaper det har.

Er barnet derimot uønsket, gjelder det å nedskrive og dekke over mest mulig av dette. Abort blir ikke et valg på liv og død, men et spørsmål og rettigheter og bekvemmelighet.

Fra et kristent ståsted er dette ikke en holdbar tenkemåte. Fødselslege Gro Nylander sier i dagens avis at de fleste verdensreligioner mener fosteret får sjel ved rundt seks måneder i svangerskapet.

Innenfor den største av verdensreligionene, kristendommen, er det ikke teologisk belegg for å sette en grense i svangerskapet da det er greit å avslutte det påbegynte livet. Bibelen beskriver flere steder mesterverket Gud gjør i mors liv. Gud lot også sin egen sønn unnfange og bli dannet i Marias mage.

Vår tids reduksjon og relativisering av fosterets verdi har store kulturelle konsekvenser. Det hjelpeløse livet, som er avhengig av at vi bryr oss og tar hensyn for at det skal overleve, er stadig mer truet.

Nå begynner kampen å tilspisse seg også om livets siste fase. Sterkt formulert har en sagt det slik: Generasjonen som tok sine egne barn av dage, kan bli tatt av dage av sine egne barn.

Vi mennesker har en forunderlig og foruroligende evne til å lukke øynene for det vi ikke vil se. Desto viktigere er det at vi holder øynene åpne for hva abortsaken faktisk dreier seg om. Det er ikke et valg, det er et barn.

Vi skal ikke nekte de minste små retten til å leve.

Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen