Tør vi stole på at Iran holder ord?
Et tydeligere eksempel på tale med to tunger skal man lete lenge etter.
Det skyldes ikke vrang vilje når Israel nå setter i gang «alle lobbyaksjoners mor» for å stanse atomavtalen med Iran. Det skyldes berettiget frykt for at landets eksistens er truet. Fra israelsk ståsted er Iran en større trussel enn IS.
I går ble det kjent at president Obamas prestisjeprosjekt, atomavtalen med Iran, er i havn. Irans president Hassan Rouhani bekreftet at Iran har skrevet under på en samarbeidsavtale med det internasjonale atomenergibyrået IAEA.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les også: Kortsiktig tenking
Dette innebærer blant annet at det er enighet om internasjonalt innsyn i det iranske atomvåpenprogrammet og at FNs økonomiske sanksjoner mot landet oppheves. Sanksjonene kan imidlertid gjeninnføres i løpet av 65 dager hvis avtalen brytes. FNs våpenembargo skal bestå i ytterligere fem år.
Fremdeles finnes en viss sjanse for at den amerikanske kongressen setter en stopper for avtalen, men dette blir ikke ansett som sannsynlig. Obama har truet med å bruke sin vetorett for å sikre gjennomføring av avtalen.
Rent umiddelbart er avtalen godt nytt for det iranske folk. Helt siden revolusjonen i 1979 har iranerne måttet lide under stadig skarpere internasjonale sanksjoner, som svar på presteregimets aggressivitet. Avtalen hilses også velkommen av internasjonalt næringsliv som nå får tilgang til et marked med 80 millioner mennesker.
Les også: En blind flekk i sommerdekningen
Mens vår egen utenriksminister Børge Brende kaller avtalen «historisk» og Irans president Rouhani omtaler den som en «diplomatisk seier», er tonen en ganske annen fra israelske myndigheter. Viseutenriksminister Tsipi Hotovely kaller avtalen «en historisk kapitulasjon til ondskapens akse» og sier at Israel vil bruke alle diplomatiske midler for å stoppe avtalen. Statsminister Benjamin Netanyahu kaller på sin side avtalen «et feiltrinn av historiske proporsjoner».
Israel advarer mot at avtalen åpner for at Iran nå blir i stand til å lage atomvåpen. De mener dessuten at opphevelsen av boikotten gjør at regimet får tilgang enorme summer som kan brukes til opprustning og fremtidige angrep på Israel. Iran vil også kunne trappe opp sin finansiering av terror i regionen og i verden for øvrig. Mens Obama i går hevdet at avtalen hindrer spredning av atomvåpen i verden, mener Israel nå at verden er blitt et enda mer utrygt sted.
Israelske ledere taler av bitter erfaring. De vet så altfor godt at alliansen mellom Iran, Syria og Hizbolla i Libanon kan være dødelig. For tiden bruker Hizbollah mye av sin kapasitet i Syria, men Israel kan ikke tillate seg å neglisjere at terrororganisasjonen har truet med at nye angrep vil komme. Slike trusler ble gjentatt så sent som i sommer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og selv mens forhandlingene om atomavtale pågikk i Wien, marsjerte iranerne gjennom Teherans gater på al Quds-dagen og ropte «død over Israel og USA». Mens Obama og andre avfeier dette som tom, indremedisinsk retorikk, er Israel ikke villig til å lukke øynene for presteregimets hat mot den jødiske staten. Og hvorfor skulle de dét når president Rouhani selv deltok i demonstrasjonen? I helgen sa dessuten Irans øverste åndelige leder, Ali Khamenei, at kampen mot USA må fortsette, også etter at en avtale er signert.
Et tydeligere eksempel på tale med to tunger skal man lete lenge etter. Det store spørsmålet er da om man i det hele kan stole på Iran. For Israel er svaret på spørsmålet opplagt. Svaret er nei.
