Svik mot biskop Midttømme
Saken understreker noe av forskjellen mellom å ha rett - og å få rett.
Årets kirkemøte har vært av den mer fredelige sorten.
Fjorårets avstemning om kirkelig vigsel eller velsignelse av likekjønnede ekteskap gjorde det om ikke annet klart at denne saken ikke kom til å få noen endelig avgjørelse i inneværende fireårsperiode. Derfor var det unødvendig å bruke årets møte til retoriske omkamper bare noen måneder før et nytt kirkemøte skal velges.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det uformelle bispemøtet torsdag kveld illustrerte likevel hvilken sak som mer enn noen akkurat nå har kraft til å skape fortsatte sterke spenninger i Den norske kirke.
Møre-biskop Ingeborg Midttømme har ikke opptrådt som noen høyrøstet aktivist, men gjorde prinsipielt og ryddig rede for sin holdning til at en som akter å gifte seg med en av det samme kjønn også ønsker å bli prest i hennes bispedømme.
Prinsipielt er det ikke så vanskelig å se det kompliserte i at en prest slik eksplisitt bidrar til å undergrave det som den kristne kirke alltid har stått for. Kirken har ingen anledning til å velsigne ekteskapslignende forhold mellom to av samme kjønn.
Men i stedet for at Midttømme fikk lojal støtte, endte torsdagen med at biskopen først måtte gjøre retrett på et viktig punkt i den kirkerettslige forståelsen av hvorvidt der er mulig for en prest å bli ordinert i ett bispedømme og så innsatt til tjeneste i et annet. Senere fikk vi vite at Hamar-biskopen, forsåvidt ikke overraskende, kunne tenke seg å ordinere den aktuelle presten.
Saken understreker dermed noe av forskjellen mellom å ha rett og å få rett. For der er ingen tvil om hvem som har samtiden på sin side.
Dermed må biskop Midttømme bare finne seg i at autoriteten hennes blir undergravd av kolleger. Hun vet at det blir nærmest umulig for henne å operere som biskop i Den norske kirke hvis hun i slike saker setter hardt mot hardt.
Slik understreker denne konkrete saken også det som mest sannsynlig vil bli den videre utviklingen i selve spørsmålet. Først gjelder der å få full aksept for at både det klassiske og det nye synet er kirkelig og teologisk legitime. Deretter fortsetter kampen for å svekke det gamle og styrke der nye synet.
Så er grunnen lagt for å utmanøvrere de konservative. De kan få bli hvis de holder seg noenlunde i ro. Åpner de munnen, sitter kritikken og karakteristikkene løst.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvor mange motstandere av likekjønnede ekteskap kan i virkeligheten forvente å stige i de geistlige gradene i Hamar bispedømme, for eksempel? Eller i Oslo når Ole Christian Kvarme har gått av?
Høstens kirkevalg blir en historisk test på det kirkelige mobiliseringspotensialet.
Sannsynligheten for at Kirkemøtet i neste periode kommer med en uttalelse som entydig fastslår at den kristne kirke kun støtter det heterofile ekteskapet som legitim samlivsform, er liten.
Spørsmålet er heller om den moderat konservative fløyen blir sterk nok til at biskoper med Ingeborg Midttømmes ståsted kan bli utnevnt også i fremtiden.
