Kirkens politiske mandat
En åndelighet som er frikoblet fra livet på jorden er ikke kristen.
Den kristne kirke henter sin identitet og sitt mandat fra Bibelen. Bibelens budskap kan ikke avgrenses til bare å gjelde noen bestemte områder i livet. Fra begynnelse til slutt inneholder Bibelen veiledning og formaninger som omhandler hele livet.
En åndelighet som er frikoblet fra livet på jorden er ikke kristen. Derfor er det ikke et alternativ for en kristen kirke å være passiv eller likegyldig overfor samtidens politiske spørsmål.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det kirken derimot skal vokte seg for, er å gå inn i konkrete spørsmål der Bibelen ikke gir veiledning.
Kirkens medlemmer kan naturligvis ha sine oppfatninger, men kirken som sådan har kun mandat til å uttale seg i spørsmål der Bibelen direkte eller indirekte gir dekning for det.
Generalsekretær Jørn Lemvik i Digni skrev presist om dette i gårsdagens avis. Han advarte kirken mot å bli en partipolitisk aktør og mot å lene seg på den politiske eliten. Samtidig understreket han at «Jesu budskap om verdighet og nestekjærlighet har med politikk å gjøre»:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Frps stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter er en av dem som har engasjert seg i debatten etter biskop Tor B. Jørgensens utspill om blant annet skattenivå.
Hagesæter skrev i gårsdagens avis at han mener alle kristne skal kunne føle seg hjemme i Den norske kirke, og at « kirken derfor bør være mest mulig nøytral i partipolitiske spørsmål».
Det kan høres fornuftig ut, men er likevel et umulig utgangspunkt for den kristne kirkes samfunnsengasjement. Kirkens mål er ikke å være partipolitisk nøytral, men å være tro mot Guds ord.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ingen, verken politikere eller velgere, kan frita seg fra det ubehaget det måtte være å få sin politikk utfordret av kirken der innvendingene har bibelsk hjemmel.
Noen ganger kan det være partier på høyresiden som blir utfordret, andre ganger kan det være partier på venstresiden. Den kristne kirke som sådan har ingen bestemt politisk farge. Den er ikke bundet av politiske ideologier, men av Bibelen.
Det betyr i praksis at mange politiske spørsmål skal og bør avgjøres uten at Bibelen kan brukes til støtte for det ene eller det andre standpunktet. Men det finnes også mange politiske spørsmål hvor Bibelen faktisk har noe å si. Da må vi tåle å høre dette budskapet fremført, selv om det ikke måtte passe med de oppfatningene vi i utgangspunktet har.
Etter vår mening kan Den norske kirkes ledere med fordel tenke gjennom hvilket samlet inntrykk de gir når det gjelder politisk tilhørighet. Vi har mer enn en gang sittet med et klart inntrykk av at det sittende kirkelige lederskapet lener seg mot venstre i det politiske landskapet. Hvis et slikt inntrykk stemmer, er ikke det uproblematisk. For den politiske venstresiden kan ikke påberope seg noen større kristen legitimitet enn høyresiden kan.
Men når politikere truer med å melde seg ut av kirken fordi den uttaler seg negativt om standpunkt de har, må spørsmålet først og fremst være om kirken har bibelsk mandat til å si det den sier.
Hvis den ikke har det, er det grunn til selvransakelse for kirkens del. Men hvis kirken har et slikt mandat, bør politikere som er medlem av en kristen kirke granske sin samvittighet og vurdere om de bør forandre mening før de truer med utmeldelse. Uansett hvilket parti de tilhører.
* Sterke meninger: Se hvilke saker som engasjerer - delta i debatten!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
