Iran og Obama-doktrinen
Det finnes fortsatt indre spenninger i Iran som gir grunn til betydelig uro.
Israelske myndigheter har i en årrekke advart mot trusselen fra Iran. Særlig har man fryktet konsekvensene dersom Iran utvikler atomvåpen.
Torsdag kom FNs sikkerhetsråds fem faste medlemmer pluss Tyskland til enighet med Iran om et løp med sikte på å underskrive en endelig avtale om landets atomprogram innen utgangen av juni.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så langt heter det blant annet at antall sentrifuger som kan brukes til å anrike uran, skal reduseres fra 19.000 til 6.104. Og det nåværende lageret av om lag 10.000 kilo lavt anriket uran, som kan brukes i atomvåpen hvis det anrikes ytterligere, skal reduseres til 300 kilo over 15 år.
På den andre siden er det varslet store lettelser i de internasjonale sanksjonene mot Iran hvis landet holder sine forpliktelser. Det er utsiktene til lettere internasjonalt samarbeid som gjør at de iranske lederne har kunnet presentere enigheten som en seier overfor sin egen befolkning.
Søndag uttalte Israels statsminister Benjamin Netanyahu seg til flere amerikanske tv-programmer, og advarte mot det han kalte en dårlig avtale med Iran. Han er ikke imot enhver avtale, men reagerer på at Iran etter hans mening slipper alt for lett unna.
Allerede før helgen sa Netanyahu at avtalen vil «legitimere Irans atomprogram, styrke Irans økonomi og øke Irans aggresjon og terror i hele Midtøsten og andre steder. Det vil øke risikoen for kjernefysisk spredning i regionen og for en forferdelig krig.»
I de påfølgende dagene har Netanyahu fortsatt sin kraftige kritikk mot det han oppfatter som et knefall for Iran.
I helgen inviterte USAs president Barack Obama New York Times-journalist Thomas L. Friedman til Det hvite hus for å forklare nærmere hvordan han tenker når det gjelder Iran.
Friedman spurte Obama om det går en linje mellom presidentens oppmykningslinje overfor både Myanmar, Cuba og Iran. Obama bekreftet langt på vei dette, og formulerer det Friedman kaller «Obama-doktrinen». Denne går ut på å involvere seg og søke fornyet kontakt, men samtidig opprettholde hele sin kapasitet dersom det blir behov for å justere kursen. Doktrinen er en tydelig kontrast til mer isolasjonistiske tilnærminger.
Obama mener USA er mektig nok til å kunne teste en mer aktiv tilnærming til de nevnte landene uten å utsette seg selv for risiko. Han viser blant annet til at Irans forsvarsbudsjett er på 30 milliarder dollar, mot amerikanernes 600 milliarder dollar.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Obama er nøye med å understreke at han på ingen måte akter å la Israel i stikken, og mener administrasjonen hans har gjort minst like mye som andre når det gjelder å ivareta Israels interesser.
Hans budskap til det israelske folket er at det ikke finnes noen mer effektiv måte å hindre Iran fra å skaffe seg atomvåpen enn det diplomatiske sporet man nå befinner seg på. Militære angrep mot Irans atomanlegg vil bare kunne fungere utsettende, advarer Obama – og legger til at slike angrep vil styrke iranske «hardlineres» ønske om å fremskynde produksjonen av atomvåpen.
Når tidligere fiender prøver å bygge bro over fortidens uoverensstemmelser, er det ingen gitt å vite med sikkerhet hva fremtiden vil bringe.
Lausanne-avtalen påberoper seg heller ikke å løse alle problemer. Men det finnes fortsatt indre spenninger i Iran som gir grunn til betydelig uro. Den sikreste måten å holde disse i sjakk på, er å forsikre landet om at forhandlingsmotparten er rede til å sette makt bak sine krav.
