Den ene tro

Det er ikke vi som skal endre troen. Det er troen som skal endre oss.

Konfirmantene endrer kristentroen, konstaterer forsker. Kirkens mål bør være å konstatere det motsatte: Kristentroen endrer konfirmantene.

LES: Konfirmanter velger og vraker fra kristentroen

Konfirmasjonstiden er en unik mulighet til å komme i kontakt med ungdommer som ellers har liten befatning med kristen tro og menigheters liv. I dagens avis forteller forsker Morten Holmqvist om sitt doktorgradsarbeid der han blant annet har fulgt tre konfirmantkull.

LEDER: Når den krenkede blir krenker

Holmqvist beskriver hvordan mange konfirmanter nøyer seg med de bitene av kristen tro som de opplever at de kan anvende i eget liv. Slik plukkes kristen tro og kunnskap som et logisk ­meningssystem fra hverandre. Det er ikke underlig at dette skjer. Vi er alle barn av vår tid. Den rådende individualismen og relativismen har innflytelse på oss alle, men konfirmanter av RLE–generasjonen vil naturlig være enda sterkere preget av en relativistisk holdning til religiøse spørsmål. Kunnskapen om Bibelen og kristen lære blir lett temmelig ­diffus hvis man ikke møter aktiv påvirkning gjennom hjem og menighet.

Kirkens utfordring i møte med dette er formidabel. I løpet av åtte korte måneder skal man prøve å formidle det viktigste av hva kristen tro dreier seg om. Det skal gjøres overfor en gruppe der mange med god grunn kan ha problemer med å vite hva som er kristent tankegods av inkarnasjon og re­inkarnasjon. Desto viktigere blir det at nettopp ­inkarnasjonen (rett svar, for den som måtte lure) blir framholdt som kristentroens kjerne. Det at Gud er blitt et menneske av kjøtt og blod i Jesus Kristus er en helt unik hendelse i verdenshistorien. Ingenting kan ha større betydning for et menneske enn å bli kjent med Jesus. Han gir nøkkelen til å forstå oss selv og den verden vi lever i.

Det tror vi ikke Holmqvist er uenig i. Men vi får inntrykk av at han undervurderer betydningen av at kirken fastholder at budskapet om Jesus har et bestemt innhold, som vi har fått overlevert. Det må vi også gjøre i møte med ungdommer som ikke nødvendigvis opplever at dette spontant virker særlig interessant eller aktuelt. I Bibelen omtales evangeliet som «sannhetens ord». Det er ikke et budskap vi kan tenke oss eller erfare oss fram til. Gud må åpenbare det for oss. Evangeliet er et budskap det er mulig å ta stilling til. Det blir for eksempel bakvendt hvis vi begynner å gå til nattverd for å finne ut hvordan det oppleves. I stedet bør vi vente til vi erkjenner at vi vil tro på Jesus.

Sannheten i evangeliet vil det alltid stå strid om. Striden foregår på forskjellige måter til forskjellige tider. I noen tider vil utfordringene være knyttet til at det blir lansert alternative lærer. I dag er kanskje den fremste utfordringen mangelen på lære. Alt kan kombineres, alt etter som man ønsker. Da er det verdt å minne om at det greske ordet for vranglære er «hairesis», i fornorsket form heresi, og betyr at man velger selv. Vranglærens vesen er å «plukke og mikse».

For den kristne kirke kan det ikke være noen overlevingsstrategi å la det bli opp til den enkelte hva vi vil ta med oss av kristen tro. Den klassiske kristne tro er den samme til alle tider. Vårt håp er å få del i den og bli bevart i den. Det gjelder også konfirmanter. Det er ikke vi som skal endre troen. Det er troen som skal endre oss. Da må den forkynnes.