Israels soleklare rett til selvforsvar

Den tiden i verdenshistorien da det jødiske folk ble massakrert uten å ha mulighet til å forsvare seg, er heldigvis over.

Nok en gang opplever vi at det settes en standard for Israel og en annen for alle andre land i verden. Hva er det egentlig de forventer seg, de som nå kritiserer Israels svar på rakettregnet fra Gaza?

At Israels regjering skulle sitte stille å se på at egen befolkning blir ofre for islamistiske Hamas-terroristers mordlyst? Det er jo nettopp for å gi det jødiske folk en trygg havn mot utryddelse at Israel ble opprettet for nå nøyaktig 73 år siden.

Som enhver annen ansvarlig statsledelse har også den israelske regjeringen sine innbyggeres sikkerhet som første prioritet. Man kan ikke kreve at Israel, som eneste land i verden, skal la være å respondere seg når egen sivilbefolkning angripes.

Hvis Netanyahus regjering hadde unnlatt å forsvare seg mot rakettregnet, ville vært en krigsforbrytelse mot landets egne borgere, både den jødiske majoriteten og den femtedelen som er arabere. For Hamas-rakettene skiller som kjent ikke på etnisk opphav.

Tror man at USA ville handlet annerledes enn det Israel gjør nå? Hva med Storbritannia eller Frankrike? Eller for den saks skyld, Norge?

La oss prøve å sette oss inn i israelernes situasjon ved å se for oss at det var vår hovedstad Oslo som ble utsatt for det samme angrepet som byer som Jerusalem, Tel Aviv og mange andre nå gjennomgår. Onsdag ble femåringen Ido Avigal drept av innkommende raketter mot grensebyen Sderot.

Men la oss for et øyeblikk tenke oss at det var norske Ole (5) fra Grünerløkka som omkom på den måten mens hundrevis av raketter fortsatte å regne over landet vårt. Selvfølgelig ville våre forsvarsstyrker ha svart på et slikt angrep. F35-kampfly hadde gått på vingene for å prøve å uskadeliggjøre trusselen mot norske liv og eiendom.

Ingen nasjoner ville latt være å reagere militært hvis man hadde blitt utsatt for denne typen krigføring mot sin egen sivilbefolkning. Men det er altså akkurat det enkelte nå likevel krever at Israel skal gjøre.

Sannheten er at Israel har vært ganske tilbakeholdende med sin respons på dette omfattende angrepet. Mange andre nasjoner ville ha gått mye hardere til verks enn det Israel nå gjør hvis et firesifret antall raketter hadde blitt skutt ut mot deres territorium.

Det israelske forsvaret IDF prøver utelukkende å uskadeliggjøre fiendens angrepskapasitet, slik de er tvunget til for å forsvare egen befolkning. IDF prøver å målrette angrepene mot den militære infrastrukturen til Hamas så godt de kan for å unngå at sivile liv går tapt.

Men det er ikke enkelt siden terroristene helt bevisst benytter boligområder for å avfyre de dødelige rakettene mot Israel. Dessverre går også sivile liv tapt. Og ethvert sivilt offer er selvfølgelig katastrofalt, uansett på hvilken side det skjer. Det er hjerteskjærende å se mødre, både israelske og palestinske, som nå sørger over sine døde barn.

Men også de palestinske dødsofrene er det Hamas som må ta ansvaret for. Deres terrorkrigføring representerer på en måte en dobbelt krigsforbrytelse. De har omgjort Gaza, et av verdens tettest befolkede områder, til en eneste stor utskytningsrampe for raketter.

I tillegg bruker de sin egen sivilbefolkning som menneskelige skjold. De spekulerer i å gjemme raketter og terrorister blant kvinner og barn for å kunne utnytte sivile tap i propagandakrigen mot Israel.

Disse islamistiske ekstremistene har en grunnleggende forakt for menneskeliv, både jødiske og sine egne. For disse fundamentalistiske muslimene i Hamas-bevegelsens lederskap er nemlig ikke menneskeliv det viktigste.

Tvert imot. I Hamas-charteret, organisasjonens grunnlov, står det klar i kapittel 8 at: «Allah er vårt mål, profeten er vår modell, Koranen er vår grunnlov, jihad er vår vei og døden for Allahs sak er vårt høyeste ønske».

Når man leser charteret til Hamas, ligner det flere steder til forveksling på noe nynazistene i Vigrid kunne ha skrevet. Det er et dokument gjennomsyret av jødehat og antisemittiske konspirasjonsteorier, men med en religiøs tvist for å rettferdiggjøre ugjerningene med at de er Allahs og profetens vilje.

Charteret krever opprettelse av en islamsk stat i stedet for Israel, fordi man ser dette som en oppfyllelse av en profeti fra Muhammed. Og for denne store saken ofrer man gjerne menneskeliv. Både sine egne, men også livene til vanlige palestinere som ikke har noe ønske om å bli martyrer.

En fiende som åpent uttaler at de vil utslette deg, bør tas på alvor. Det vet det jødiske folk så altfor godt fra sin egen nære historie. Slik sett er det et klart ideologisk slektskap mellom Hamas og andre totalitære bevegelser som har villet kvitte seg med jødene.

Det er altså en slik dødelig fiende Israel nå står overfor. Selvfølgelig har de all rett til å forsvare seg.