Digitale muligheter også etter korona

Når vi etter hvert skal se tilbake på koronatiden, vil kanskje flere mene at kirkene i for liten grad var opptatt av å kjenne sin besøkelsestid.

I Dagen kunne vi nylig lese om stor interesse for kompetanse innen digital trosformidling.

I regi av Agder og Telemark bispedømme og NLA Høgskolen har forskere og trosopplærere samarbeidet for å utvikle bruken av digitale plattformer som arena for å snakke om kristen tro.

Dette er et godt eksempel på hvordan erfaringer fra koronatiden kan komme til nytte også i tiden etterpå.

Det er etter hvert gammelt nytt at mange menigheter har måttet ta store skritt i den digitale læringen siden pandemien rammet for knappe 14 måneder siden. Mesteparten av dette var ufrivillig og ikke resultat av planmessig arbeid.

For manges del har også erfaringen med gudstjenester og møter på digitale plattformer vært varierende. Umiddelbart er nok derfor det sterkeste ønsket hos mange å kunne vende tilbake til mer normale forhold, hvor man kan møtes fritt under samme tak.

Ikke minst blant studenter, som tilbringer mye av dagen sin med å følge forelesninger på skjerm, har mange gitt uttrykk for at interessen for enda mer digitale sammenkomster er liten.

Samtidig har mange, både arbeidsplasser og frivillige sammenhenger, fått erfare fordelene som følger med digital kommunikasjon.

Mange slags møter er lettere å gjennomføre når man ikke trenger å reise, og tilgangen til blant annet forkynnerkrefter blir en helt annen hvis man kan møtes digitalt. Det ville være en tabbe å gi avkall på disse mulighetene når smitteverntiltakene har avtatt.

Ikke minst derfor er det verdifullt å heve den digitale kompetansen.

Mange kan nok kjenne seg igjen i det rådgiver Beate Frigstad i Agder og Telemark bispedømme satte ord på i gårsdagens avis, med å kjenne tilkortkommenhet når man ser hvor dyktige noen sammenhenger har blitt på digital kommunikasjon.

Men fremfor å miste motet kan man satse på utvikling. Man må ikke være verdensmester for å kunne være til hjelp, støtte og oppmuntring for menneskene en har rundt seg.

Det har verdi på kort sikt ved at vi fremdeles må leve med restriksjoner en tid fremover, men det har ikke minst verdi på lengre sikt.

Generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd har vært nøye med å understreke at kirkene ikke er stengt selv om vi lever i den tiden vi lever i.

Og det er utvilsomt riktig at terskelen for å følge en digital gudstjeneste for mange vil oppleves lavere enn det å oppsøke en kirke eller et bedehus.

Når vi etter hvert skal se tilbake på koronatiden, vil kanskje flere mene at kirkene i for liten grad var opptatt av å kjenne sin besøkelsestid. Kanskje skulle man brukt mer krefter på å nå ut til flere mens man hadde denne muligheten.

Men det siste drøye året har krevd store omstillinger på mange områder, og de hyppige endringene har i seg selv gjort det krevende både å planlegge og å utvikle nye konsepter.

Uavhengig av hvor lenge smitteverntiltakene varer, vil mange ha nytte av den type kompetanseutvikling som det omtalte webinaret formidlet. Derfor er det grunn til å støtte dette initiativet og håpe at flere vil følge opp.