DYRT: Kjell Ingolf Ropstad går
...
DYRT: Kjell Ingolf Ropstad går til valg på et rekorddyrt KrF-program. Foto: Håkon Mosvold Larsen
Leder
KrFs rekorddyre overbudspolitikk
Del
Selv om KrF sparte betydelige summer på hotell- og reiseutgifter for delegatene, så ble det digitale landsmøtet styggdyrt for oss andre. Og for fremtidige generasjoner.

Et av vedtakene som ble gjort på helgens KrF-landsmøte var å innføre advarselsmerking på all alkoholholdig drikke. Mindre veloppdragne skribenter enn oss ville kanskje anbefalt delegatene å lese den advarselen også for egen del.

I hvert fall brukte landsmøtet penger på en måte som til forveksling kunne ligne på det som berusede sjømenn gjerne beskyldes for.

Hør bare: KrF går inn for en ekstra ferieuke for småbarnsfamilier med barn under ti år. De vil innføre en ny velferdsordning der det gis kontantstøtte til familiemedlemmer som tar seg av eldre og pleietrengende. Foreldrepermisjonen skal økes med fire nye uker.

I tillegg skal mor og far få rett til å jobbe kun 80 prosent med full lønnskompensasjon frem til barnet fyller to år. Barnetrygden skal økes videre. Og partiet vil dessuten innføre et prinsipp med en makspris på 7000 kroner for totale utgifter til SFO og barnehage for hver familie. Det overskytende beløpet er det - du gjettet riktig - skattebetalerne som skal finansiere.

Legg så til forslaget om et nytt storstilt internasjonalt klimafond som Norge skal bekoste og en betydelig økning i antallet kvoteflyktninger, så fremstår bildet ganske så klart. Det programmet som KrF går til valg på senere i år, er rett og slett rekorddyrt.

Eller for å si det med landsmøtets ordstyrer Hanne Sether Lilleberg etter at vedtaket om ekstra ferieuke var gjort: «Pengene flyr». Bare den ordningen vil koste syv milliarder kroner å gjennomføre.

Det er ikke det at disse vedtakene nødvendigvis er problematiske hver for seg. Det er bra at det satses på barnefamilier, eldre, flyktninger og klima. Men summen av alle gode og dyre ønsker skaper inntrykk av et parti som mildt sagt er i overkant spandable med andre folk penger.

Ekstra problematisk blir det når denne lettsindige offentlige pengebruken kombineres med et annet KrF-vedtak som på sikt kan få alvorlige konsekvenser for inntektssiden på statsbudsjettet. For de samme delegatene som er så ivrige på å bruke milliardene, går samtidig inn for å stanse oljeleting i nye områder.

Slik sett velter dagens KrF-ere i effektivt regningen for nåtidens moro over på fremtidige generasjoner. Det blir en gigantfaktura som det blir langt vanskeligere å betale når oljeinntektene går drastisk ned.

Og det blir heller ikke lettere av at det samtidig vil bli færre i arbeidsdyktig alder til å ta vare på et sterkt økende antall eldre.

Det gjør inntrykk på oss å høre hvor oppriktig fortvilt KrFU-leder Edel-Marie Haukland virker å være over sine partifellers overbudspolitikk. Hun vet veldig godt at det blir hun selv og hennes jevnaldrende som må betale prisen for den manglende nøkternheten.

Det er som kjent et godt kristent forvaltningsprinsipp å gi videre det man har fått i bedre stand enn man selv mottok det. Men nå virker det som KrF har lagt seg til et forbruksmønster i utakt med de nøysomhetsidealene som råder i miljøene partiet har sitt utspring i.

krf,vebjørn selbekk