Fosterets menneskeverd
Det fosteret man tar livet av, kunne vært hvem som helst av oss, både kvinner og menn. Derfor er dette en debatt som angår oss alle.
Til helgen er det landsmøte i Arbeiderpartiet. Det er knyttet en viss spenning til hvor partiet lander når det gjelder abortspørsmålet. Denne debatten har fått ny temperatur etter Kristelig Folkepartis inntreden i regjeringen.
Det er imidlertid forfeilet å late som om det er KrFs skyld at saken igjen har havnet på dagsordenen, og at det er en reell sjanse for at adgangen til provosert abort kan bli utvidet. Dette politiske engasjementet fantes i flere partier også før KrFs veivalgsprosess som endte med at partiet ble del av Erna Solbergs regjering.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det hadde nok kommet til overflaten uansett, men politikere i flere partier har benyttet anledningen som bød seg da det ble snakk om å gjøre endringer i den eksisterende abortloven.
I gårsdagens avis fortalte partileder Jonas Gahr Støre om sin egen utvikling når det gjelder holdningen til abort når fosteret er mellom 12 og 18 uker gammel. I denne perioden må kvinner som ønsker abort, innom en nemnd for å få avgjort søknaden.
De fleste nemndbehandlinger ender med at kvinnen får innvilget abort, men flere beskriver denne prosessen som ubehagelig. Dette har medvirket til at Støre nå støtter et forslag om å utrede alternativer til nemndordningen.
Det er umulig å diskutere abortspørsmålet på en meningsfull måte uten å legge stor vekt på den gravide kvinnens perspektiv. Mens mannen som har gjort henne gravid i mange tilfeller slipper unna ansvaret, kan ikke hun på samme måte rømme fra fosteret som vokser inne i henne.
Derfor må også motstandere av selvbestemt abort være nøye med å ikke uttale seg slik at man i praksis underslår alvoret i den situasjonen kvinner befinner seg i når de har blitt uønsket gravide.
Samtidig kan heller ikke dette være det eneste perspektivet. Vi må også legge stor vekt på hvilke rettigheter fosteret har. I dag er fosterets rettsvern økende utover i svangerskapet.
For de politikerne som ønsker selvbestemt abort frem til etter uke 20, blir paradoksene nærmest groteske all den tid vi vet at barn som blir født på dette stadiet med medisinsk hjelp har gode sjanser til å overleve.
Fra et kristent ståsted er likevel ikke spørsmålet først og fremst om grensen går i uke 12, 18 eller for den del i uke 22. Snarere er poenget å løfte frem fosterets rett til vern, som et individ med selvstendig verdi. Det er sånn sett underordnet om det er den gravide selv, hennes fastlege eller en abortnemnd som tar den endelige avgjørelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hovedpoenget er snarere at ingen av oss har rett til å opptre som herre over liv og død, for livet er gitt oss av Gud. Det betyr ikke at der ikke finnes dilemmaer, for eksempel når vi står overfor overgrep eller når morens liv og helse er i fare.
Disse tilfellene må imidlertid ikke føre til at vi overser det som skulle være grunnleggende i debatten, nemlig fosterets menneskeverd.
Det fosteret man tar livet av, kunne vært hvem som helst av oss, både kvinner og menn. Derfor er dette en debatt som angår oss alle.
