Spørsmålet som avgjør alt
Kristendommen står og faller med om Jesus Kristus faktisk sto opp fra de døde.
TV2 Nyhetskanalen hadde utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) som gjest om morgenen første påskedag.
Programlederen ba Ulstein oppsummere hvorfor denne dagen er så viktig. Den anledningen benyttet ministeren på en forbilledlig måte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– For meg og 2,2 milliarder andre kristne er dette en veldig viktig dag som gir masse glede og håp. Livet vant over døden. Det høres helt vanvittig ut, men det betyr at i selv den mest håpløse situasjon, finnes det håp. Og det tror jeg vi trenger mer enn noen gang, sa statsråden.
Han påpekte at det er en avgjørende dag for troen. Sentrum er at Jesus døde på korset langfredag og sto opp etter tre dager.
– Så det er en stor dag å feire, konkluderte Ulstein.
Kristendommen står og faller med om Jesus Kristus faktisk sto opp fra de døde.
Det fremholder apostelen Paulus i det som kalles oppstandelseskapittelet i Det nye testamente, 1. Korinterbrev 15. Han går så langt som å si at kristne er de ynkeligste av alle mennesker hvis Kristus ikke sto opp.
For en nordmann i 2021 kan det, som Ulstein treffende påpeker, høres helt vanvittig ut å påstå at noen skal stå opp fra de døde. Slikt kunne man kanskje tro for 2.000 år siden, kan folk si.
Men det virket neppe særlig rimelig for datidens mennesker heller. Én ting er at mennesker da som nå så sine kjære dø. De ble gravlagt, og kroppen gikk i oppløsning. Der har naturens gang vært stabil.
En annen ting er at forestillingen om oppstandelse fra de døde verken hadde oppslutning i den antikke kulturen generelt eller var dominerende i jødedommen. Dette skriver den anerkjente engelske teologiprofessoren N. T. Wright interessant om i boken «The New Testament In Its World».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er interessant å merke seg reaksjonene til Jesu disipler på vitnesbyrdene fra dem som sa at de hadde møtt Mesteren etter oppstandelsen. Det ble avvist som tomt snakk.
Tomas er blitt verdenshistoriens mest kjente tviler. Han ville ikke tro at Jesus var levende igjen før han selv fikk legge fingrene i sårene hans.
Det sjansen fikk han. Jesus påpekte at Tomas så fordi han trodde. Men han la til at de som ikke er og likevel tror, er salige. Det vil si så lykkelige som et menneske kan bli.
For mange kan det å tro på oppstandelsen fremstå som det mest latterlige et opplyst og utdannet menneske kan gjøre.
Det er viktig å huske at denne innvendingen ikke er ny. Oppstandelsen har alltid vært umulig fra et menneskelig synspunkt.
Når kristne til alle tider har trodd og bekjent at den likevel skjedde, handler det om en tillit til at Gud faktisk kan gjøre det umulige. Og det er gode grunner å regne med at dette underet faktisk fant sted.
Graven var tom. Den kristne bevegelsen kunne blitt stoppet hvis noen kunne framvise Jesu lik.
En liten flokk desillusjonerte og redde disipler fikk en helt ny innstilling. De trosset motstand, forfølgelse og død for å fortelle verden om frelseren som var død.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvis de ikke faktisk var blitt overbevist om at han var oppstått, ville det eneste fornuftige vært å legge denne tåpelige ungdommelige villfarelsen bak seg. Siden har millioner av mennesker kommet til tro på at Jesus lever. Det gjør han fortsatt.
