Sjansespill med rus

Tidligere narkomane advarte i gårsdagens Dagen sterkt imot regjeringens forslag til rusreform.

– Det eneste som har berget livet mitt, er jeg har blitt tatt og straffet, sa Idar Jøntvedt.

Han har 30 års fartstid som rusmisbruker og er til behandling på Evangeliesenteret ved Halden. Listen over narkotiske stoffer man skal kunne ha på seg uten å bli straffet, skremmer Jøntvedt.

Det er ingen grunn til å betvile de gode intensjonene bak forslaget til rusreform. Rusmisbruk og rusavhengighet er en tragedie for samfunnet, familier og den enkelte som havner i rusens nådeløse grep. Få ting kan ødelegge et enkeltmenneskes liv og fellesskap som rusmisbruk.

Den perfekte løsningen på disse utfordringene finnes ikke. Selv om man skulle ha verdens strengeste lover og bestemmelser, er det umulig å sikre seg mot at mennesker både prøver og blir avhengige av narkotiske stoffer.

Samtidig har det vært et bærende prinsipp i lovgivningen i Norge og land vi liker å sammenlikne oss med at salg og besittelse av narkotika skal være straffbart. På en side sett kunne man argumentere for at det må være opp til det enkelte menneske å avgjøre hva man vil gjøre med sin kropp og sitt liv, men det er en altfor enkel og snever til nærming til denne utfordringen. Konsekvensene er for store og for ødeleggende.

Forslaget til rusreform legger ikke opp til legalisering, men avkriminalisering av det å bære mindre doser. I stedet for å bli truet med straff, skal man bli pålagt å oppsøke hjelp. Tanken er at dette vil være mer konstruktivt særlig for unge brukere. I stedet for å sende dem på en kriminell løpebane, vil man pense dem inn på et bedre spor.

Det er velment, men innebærer etter vårt skjønn et betydelig sjansespill. Sylvia Rølleid Gjekstad, som er tidligere rusmisbruker og i dag jobber som saksbehandler ved Evangeliesenteret, påpeker at det nettopp var forbudet som hindret mange av hennes venner fra å prøve narkotika da de var yngre. Hun er bekymret for signaleffekten særlig overfor tenåringer, for hun tror de vil tenke at narkotika er «lov».

Her skjer flere utfordrende ting på en gang. Miljøpartiet De Grønne gikk på sitt landsmøte i helgen inn for å legalisere cannabis. Det er å gå enda lenger enn regjeringen foreslår.

Jo lavere terskelen er for å prøve rus, jo flere er det som vil passere den. Det er vel å bra å ville hjelpe i stedet for å straffe. Men hvor mange flere blir det å hjelpe ved å velge en slik strategi? Og hva slags straff innebærer dette både for dem selv og menneskene rundt dem?

Den tyngste straffen ved rusmisbruk er den rusen selv påfører av ødelagte relasjoner og livsmuligheter. Som det heter i Foreldreoppropet mot rusreformen: «Hovedproblemet med forslaget til rusreform er at vi mister gode virkemidler som holder unge mennesker unna narkotika». Forslaget går lenger enn en har gjort i andre europeiske land. Det er bra når Norge kan gå foran, men ikke når veien går i feil retning.