Nok en stille kirkelig påske
Hvis man ønsker åndelig fornyelse i landet, hvis man ønsker vekkelse, skulle det å gi påskens gudstjenester den høyeste prioritet være et naturlig utgangspunkt
Det går mot nok en stille kirkelig påske. Professor og tidligere NLA-rektor Egil Morland reagerte i onsdagens Dagen på at det nok en gang blir tomt i landets kirker i det som er den kristne kirkes viktigste høytid.
I Morland reaksjon, som han opprinnelig publiserte på sin egen Facebook-side, ligger det også et alvor som ikke først og fremst er rettet mot sentralkirkelige myndigheter. Han spør om man er redde for å vise at 20 personer på gudstjeneste faktisk ville være «storvegs» mange steder.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug støtter naturlig nok beskjeden fra Den norske kirke, som kom allerede tirsdag kveld, om at påskens gudstjenester anbefales avlyst. Alternativet til en slik anbefaling ville være å la det bli opp til den enkelte menighet å vurdere hvorvidt gudstjenester kunne bli arrangert.
En av de få prestene som har reagert på dette er sogneprest i Sandviken i Bergen, Sverre Langeland. Han spør om det er klokt at de strengeste smittevernreglene skal legges til grunn for vurderingen av gudstjenesteavvikling også i de delene av landet hvor smittenivået er vesentlig lavere enn i hovedstadsområdet.
I de nye nasjonale forskriftsfestede reglene som regjeringen presenterte tirsdag kveld heter det at «Vi anbefaler at alle planlagte arrangementer avlyses.» Videre står det å lese at hvis arrangementer ikke kan utsettes, gjelder det blant annet at «Innendørs tillates 20 personer på arrangementer med faste, tilviste sitteplasser.»
Egil Morlands spørsmål bærer bud om et alvor som har en langt bredere adresse en både kirkerådet og bispemøtet. Den svenske forfatteren Magnus Malm har skrevet om hvordan kirken bidrar til å sekularisere verden. Det gjør kirken ved å demonstrere hva troen faktisk betyr - eller ikke betyr - for hverdagslivet.
Jevnt over er erfaringen at påskens gudstjenester blir vesentlig mindre besøkt enn for eksempel gudstjenester i julen. Vi kommer ikke bort fra at dette sier noe om hva norske kirkegjengere regner som viktig og verdifullt.
Når det tilsynelatende ikke koster mer enn det gjør å avlyse gudstjenestene i høytiden hvor vi minnes Jesu korsfestelse og oppstandelse, sier det også noe om hvor stor interessen for disse gudstjenestene var i utgangspunktet.
Dårlig samvittighet er som regel en dårlig drivkraft. Derfor er det ikke noe mål å delta i noen konkurranse om skyldfordeling eller å peke på hverandres mer eller mindre gode gudstjenestevaner som forklaring på hvorfor ikke flere er å se i kirken i påsken.
Derimot er det grunn til å stille ransakende spørsmål, ikke minst til dem som gjerne kaller seg bibeltro og gjerne kritiserer liberalteologisk utvikling i folkekirken, om hvor viktig påskens gudstjenester er.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvis man ønsker åndelig fornyelse i landet, hvis man ønsker vekkelse, skulle det å gi påskens gudstjenester den høyeste prioritet være et naturlig utgangspunkt. For Kristus har stått opp fra døden. Det er det verdt å minnes hver eneste påske, også i 2021.
