Foreldrepermisjon handler om mer enn likestilling
Den har vært avgjørende for norske kvinners høye deltakelse i arbeidslivet. Likevel handler foreldrepermisjon om mer enn likestilling.
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad kunne nylig fortelle at KrF vil øke pappapermisjonen rett etter fødselen fra to til tre uker. De vil også utvide foreldrepermisjonen med fire uker med 100 prosent lønn eller fem uker med 80 prosent lønn.
I tillegg vil de reversere tredelingen slik at familiene får større frihet til å avgjøre hva som passer dem. De vil videre gi ti uker til far, men med mulighet for overføring. Og ikke nok med dét: KrF foreslår også en ekstra ferieuke til småbarnsforeldre når barnet er under ti år.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Målet til KrF-lederen, som også er barne- og familieminister, er å gi familiene større valgfrihet. Den rause gavepakken må sees i sammenheng med en valgkamp som rykker stadig nærmere og en deprimerende rekke dårlige målinger. Det er nærliggende å tolke utspillet som et forsøk på å gjenreise KrF som familieparti i håp om å løfte seg over sperregrensa.
KrF har møtt motstand. Blant annet på prislappen og reversering av tredelingen. Regjeringspartneren Venstre var en pådriver bak dagens tredeling av permisjonen. Venstre-leder og kunnskapsminister Guri Melby hevdet i Politisk Kvarter på NRK at KrFs forslag i praksis blir mer valgfrihet for mødrene - og at fedrene vil ta færre permisjonsuker.
I et debattinnlegg i Bergens Tidende refererer hun forskning som viser at menn ikke tar ut mer permisjon enn det som er øremerket for dem. Resten tar mor. Når staten investerer nær 22 milliarder i familiene, mener hun man må sørge for at ordningen støtter opp om viktige verdier, som likestilling.
Melby har rett i at foreldrepermisjonen er et svært viktig likestillingspolitisk virkemiddel. Den har vært avgjørende for norske kvinners høye deltakelse i arbeidslivet, og den har bidratt til at norske fedre er mer involvert i familielivet enn tilfellet er i mange andre land. Foreldrepermisjonen må likevel tjene flere hensikter enn likestilling.
«For Venstre er en forelder en forelder, uavhengig av kjønn», skriver Melby i BT. Flere debattinnlegg i samme avis viser at ikke alle mødre er helt enige i dette. Fødsel og barsel har definitivt med kjønn å gjøre.
«Eg blir sur når det argumenterast for at begge foreldra har lik rett til permisjon med ein baby. Eg opplever det som ein hån av kor ulike føresetnader biologien gir oss på dette området», skriver Anna-Marie Kjøde Olsen, nestleder i Askøy KrF. Hun advarer mot et rigid system som ikke tar hensyn til de biologiske realitetene og til at familiene er ulike.
Ingrid Graue Handeland, trebarnsmor og sosionomstudent, argumenterer for at det finnes andre måter å likestille fedrene på, hvis det er dette man vil. Blant annet selvstendig opptjeningsrett. Man kunne også lagt insentiver på arbeidsgivere for å endre kulturen for at det skal bli like selvsagt at far tar permisjon som mor.
«Målet er ikke å likestille foreldrene, men å tvinge kvinnene raskere ut i jobb, fordi det gagner samfunnet og kvinners situasjon i arbeidslivet», hevder hun og minner om at mange mødre velger ulønnet permisjon, fordi de presses for tidlig tilbake i jobb.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dermed taper de både lønn, pensjonspoeng og kontakt med arbeidslivet. Det motsatte av likestilling, med andre ord. De som har skoen på kjenner best hvor den trykker.
Derfor må størst mulig valgfrihet for familiene være et mål. Dette er til beste for både foreldrene og barna og neppe til hinder for likestillingen.
