«Rektor Ørjan Tinnen (bildet)
...
«Rektor Ørjan Tinnen (bildet) ved Gå Ut Senteret forteller at studentene kommer til GUS med et ønske om at troen deres også skal komme i berøring med andre mennesker», skriver Dagen. Foto: Tore Hjalmar Sævik
leder
Misjon er samfunnsnyttig arbeid
Del
Denne grunnleggende erkjennelsen må alltid finnes i den kristne kirke. Skal det skje, må kallet til misjon forkynnes med frimodighet.

I Dagen fikk vi møte en gruppe ungdommer som har tatt et uvanlig valg. De 48 studentene på Gå Ut Senteret (GUS) i Trondheim har satt av et år til misjonsforberedelse.

Det betyr ikke at alle har tenkt seg i utenrikstjeneste, men i løpet av dette året får de gjøre seg erfaringer som ikke er alle forunt.

Om vi går en generasjon eller to tilbake i tid, var det ikke uvanlig at misjonsinnsats ble fremhevet på linje med annet samfunnsnyttig arbeid.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik pleide i sine nyttårstaler å hilse til nordmenn som gjorde misjonstjeneste i utlandet. Etter hans vurdering var det en naturlig sak at landets statsminister viste misjonærene denne anerkjennelsen.

Men Bondevik er så langt den siste statsministeren som har hatt dette punktet med i nyttårstalene sine.

Rektor Ørjan Tinnen ved Gå Ut Senteret forteller at studentene kommer til GUS med et ønske om at troen deres også skal komme i berøring med andre mennesker.

Antakelig kommer mange av dem til å velge vanlige yrkesveier, og leve ut troen sin på de arenaene hvor de befinner seg.

Dette er også en integrert del av den kristne kirkens misjonsoppdrag. For de flestes del er det slik misjonskallet først og fremst kommer til uttrykk.

Men Jesu misjonsbefaling forutsetter også at noen krysser grenser og drar dit evangeliet ennå ikke er kjent.

Her i landet har mange bankende misjonshjerter sørget for at Norge i mange år var høyt oppe i den internasjonale statistikken over utsendte misjonærer målt i forhold til befolkningstall. I dag kan det lett bli nostalgisk å fremheve dette.

Samfunnet har forandret seg, og mange opplever at ens eget hjemsted har blitt en arena for misjon på en annen måte enn før. Dette følger av at kjennskapet til kristen tro er, eller i hvert fall oppleves, lavere enn før.

Det ligger i misjonsoppdragets kjerne at evangeliets utsendinger har et budskap de ønsker å formidle, og som de tror har relevans for mottakerne også om disse selv i første omgang ikke er interessert eller ikke ønsker å høre evangeliet.

Selve denne tanken har blitt mer omstridt i tråd med samfunnsutviklingen. Det er ikke omstridt å være religiøs, men det er vanskeligere å vinne gehør for tanken om at Jesus Kristus er den eneste veien til Gud.

Tradisjonelt har det vært en viktig egenskap ved dyktige misjonærer at de evner å sette seg inn i den kulturen de skal arbeide i. Ved å kjenne sine omgivelser kan de lettere finne innganger for evangeliet.

Derfor har mange brukt mye tid på å lære kulturen å kjenne. Denne kompetansen trengs også her hjemme.

Dermed vil studentene ved Gå Ut Senteret og andre lignende skoler kunne ha god nytte av læringen de får med seg dette året, enten yrkeslivet fører dem hit eller dit.

Og samtidig som vi anerkjenner alle troendes kall til å være Kristi utsendinger der de er, er det fortsatt grunn til å berømme dem som tar på seg oppdraget med å forlate sine hjemlige omgivelser for å dele evangeliet andre steder.

Det er sant, som student Maria Nergård sa det i Dagen: «Jeg forstår mer og mer at vi som kristne har et kall til å nå andre med evangeliet.»

Denne grunnleggende erkjennelsen må alltid finnes i den kristne kirke. Skal det skje, må kallet til misjon forkynnes med frimodighet.

misjon,leder,gå ut senteret,gus,bibelskole,misjonærer,lederartikkel,ørjan tinnen,kjell magne bondevik,maria nergård