Vi trenger flere babyer

Et samfunn der færre mennesker tror på Gud, er også et samfunn der mennesker får færre barn.

Aldri tidligere har Statistisk sentralbyrå ­registrert så få barnefødsler i Norge som i 2020. Fruktbarhetstallet er nå nede på 1,48. Det vil si at hver norske kvinne i fruktbar alder er ventet å få mindre enn halvannet barn i gjennomsnitt. For ti år siden var tallet over 1,9.

Man trenger ikke være noen stor statistiker for å forstå at dette ikke er bærekraftig. Statsminister­ Erna Solberg har fremholdt behovet for at nordmenn får flere barn. Det gjorde hun senest i ­forbindelse med presentasjonen av regjeringens perspektivmelding i februar. Riktignok spår regjer­ingen at fruktbarhetstallene skal stige til 1,7 fram mot 2040. Ingen av kan vite om dette slår til. Men det er uansett for lite.

I Norge vrir diskusjonen seg fort over på velferdsordninger når fødselstall er tema. Det er god grunn til å være både takknemlig og stolt over at Norge har noen av verdens rauseste ordninger på feltet. Hvilke rammer et samfunn legger for at barn kan bli født og ha gode oppvekstvilkår, er en avgjørende prioritering. Samtidig er det grunn til å spørre om utfordringen stikker enda dypere.

Tendensen til fallende fødselstall gjelder over hele den industrialiserte verden. Delvis skyldes det en langsiktig historisk utvikling som kalles den demografiske overgangen: Vi går fra en situasjon med høye fødselstall og høye barnedødstall, via en situasjon der barnedødstallene faller mens fødelstallene holder seg høye, til en situasjon med lavere fødselstall og lave barnedødstall.

Men det er ikke bare forbedret barne- og mødre­helse som virker inn. Flere trekk ved det ­moderne samfunnet drar i den samme retningen. ­Urbanisering gjør at vi bor tettere og trangere. ­Lengre utdanningsløp og karriere gjør at mange venter lenger med å bli foreldre. Forventningene til oppfølging av det enkelte barn er blitt høyere.

Samtidig er det lite som så tydelig avspeiler holdninger og livssyn, som hvordan et samfunn ser på det å få barn. Historieprofessor Philip Jenkins ved Baylor University i Texas har påpekt at fallende ­fødselsrater korrelerer med økende sekularisering.

Et samfunn der færre mennesker tror på Gud, er også et samfunn der mennesker får færre barn. Det er viktig å understreke at man med dette ikke har noen enkel årsaksforklaring og med sikkerhet kan si hva som fører til hva. Men det er grunn til å undre seg over hvor vitalt et gudløst samfunn vil være.

Koronapandemien ser ut til å forsterke flere­ ­kulturelle utviklingstrekk, også hvor mange barn som kommer til verden. Både norske og amerikanske­ forskere har spådd at fødselstallene kommer til å gå ned. «Det er sannsynlig at dette vil ha demografiske, sosiale og økonomiske implikasjoner for mange år framover», skriver to økonomiprofessorer i The New York Times.

Mye kan virke usikkert og skremmende i ­tilværelsen, enten man tror på Gud eller ikke. Men det er en virkelig stor forskjell på om man fester lit til at det finnes en som har omsorg for den enkelte av oss og den verden han har skapt, eller om vi bare er overgitt til tilfeldighetenes spill.

Det avspeiles også i hvor travelt det er på et lands fødeavdelinger.