Stans bistanden til Kina

Hvorfor i all verden skal norske skattebetaleres penger sendes som bistand til kommunistdiktaturet Kina?

Det kommer sikkert som en overraskelse på mange, men det er faktisk slik at den militære supermakten Kina er et mottagerland for norsk bistand.

Norads egne tall viser at Kina de siste fem årene har fått over en halv milliard bistandskroner fra Norge, det vi tidligere kalte u-hjelp. Dette har skjedd samtidig som det kinesiske kommunistpartiet har strammet jerngrepet om sin egen befolkning.

Kina er landet der teknologiske tjenester som Twitter, Google og Facebook er bannlyst. I stedet bruker de avansert datateknologi til å overvåke befolkningen.

Makthaverne er nå i ferd med å etablere et poengsystem der innbyggerne skal belønnes eller straffes etter hvordan de underkaster seg regimets vilje.

I denne ettpartistat blir helt grunnleggende menneskerettigheter systematisk undertrykt. Listen over helt utålelige overgrep er lang.

Vi kunne snakket om hvordan Internasjonale menneskerettsorganisasjoner har avslørt rene konsentrasjonsleirer som regimet har bygget for å «omskolere» den muslimske minoriteten uigurene.

Eller vi kunne nevnt hvordan Kina okkuperer Tibet og trakasserer vestlige regjeringer til ikke å ha noe å gjøre med tibetanernes åndelige leder Dalai Lama.

Eller hvordan kommunistpartiet nå effektivt knuser siste rest av demokrati i Hong Kong. Imens renner altså norske skattebetalerers penger inn som om ingenting har hendt.

Dette er for så vidt ikke så overraskende ettersom ulike norske regjeringer har demonstrert at de fullstendig mangler det motet som skal til for å ta et menneskerettsoppgjør med Kina. Det norske rosa gullet, altså laksen vår, er langt mer verdt enn alle uigurer, tibetanere og kinesiske dissidenter.

Dem skal Kina få undertrykke, torturere og drepe i fred for protester fra freds- og menneskerettsnasjonen Norge. Slik de for eksempel gjorde med fredsprisvinner Liu Xiaobo.

Men når menneskerettsbruddene tydeligvis ikke gjør nok inntrykk på statsminister Erna Solberg (H) og hennes bistandsminister Dag Inge Ulstein (KrF), så kunne man kanskje tro at Kinas strategiske trussel mot Vesten, skulle gjøre det.

For sammen med Russland er Kina NATOs fremste motstander på verdensarenaen. Landets enorme militære opprustning er en trussel ikke bare regionalt, men også globalt. Og landets etterretningsvirksomhet når faktisk helt opp hit til oss.

Det har PST og E-tjenesten påpekt en rekke ganger, nå sist i forbindelse med datainnbruddet på Stortinget. For oss er det helt uforståelig hvorfor Norge skal bidra med penger til et slikt regime.

Men det kanskje aller vanskeligst å begripe er at denne bistanden går til landet som er verdens nest største økonomi. De har mer enn nok ressurser til å løse sine egne problemer, for eksempel ved å omprioritere litt av de enorme summene de bruker på militær opprustning som setter verdensfreden i fare.

Vi mener at det er nettopp denne typen håpløs bruk av penger som truer den folkelige oppslutningen rundt Norge som bistandsnasjon.

Nordmenn er et barmhjertig folkeslag. Vi vil gjerne hjelpe de som er i nød. Men pengene må gå til de som virkelig trenger det. Det gjør ikke Kina.