For mye politikk i kirken

En for sterk politisering av den kristne kirke er skadelig. Enten påvirkningen kommer fra venstre- eller høyresiden.

Her i Dagen har vi gjentatte ganger kritisert lederskapet i Den norske kirke - og spesielt deler av bispekollegiet - for å snakke for mye om politikk i det offentlige rom.

Man har tidvis kunnet få mistanke om av enkelte av biskopene egentlig heller ville vært politikere enn hyrder i Guds menighet. For det er nesten ikke grenser for hva de har ment at de har politisk kompetente til å uttale seg om.

De har for eksempel lenge ønsket å være med å bestemme hvor vi skal lete etter olje, eller rettere sagt hvor vi ikke skal gjøre. Det må absolutt ikke skje utenfor Lofoten, Senja og Vesterålen. Og så fort som mulig bør vi ikke lete i det hele tatt, mener de.

Som de ansvarlige liksom-politikere de er, har de imidlertid også løsninger på de budsjettutfordringene en oljestans nødvendigvis vil føre med seg. Nå avgått biskop Tor B. Jørgensen tok for noen år siden til orde for at skattene bør øke her i landet. I kirkens, kristendommens og Guds navn.

Når man lytter til de norske biskopene kan man nærmest få inntrykk av at man må være innvandringsliberal, klimabekymret og allment lyserød for å være en god kristen. Selvfølgelig vil den typen argumentasjon virke fremmedgjørende på mange av de som kirken ønsker å nå.

For eksempel meldte vår nåværende olje- og energiminister Tina Bru seg i sin tid ut av Den norske kirke i protest mot den venstreorienterte politiske retorikken som kommer fra dens ledende kvinner og menn.

Men det er ikke noe bedre når kristentroen kobles til høyreorientert politikk heller. Det har den senere tidens utvikling i USA vist. I amerikansk kristenhet har det pågått det vi nærmest må kalle en høyreorientert politisk radikalisering.

Båndene mellom deler av kristenfolket og høyresiden i amerikanske politikk har vært sterke i mange år. Men Donald Trumps inntreden i den politiske manesjen har politisert amerikansk kristenhet som aldri før.

Sentrale amerikanske kristenledere ser på Trump som Guds utvalgte og har støttet ham i tykt og tynt, også i de helt urimelige påstandene om valgfusk. Slik er de med på å skremme folk med annet politisk syn bort fra kirkene. Akkurat som enkelte av biskopene gjør i Norge.

Det finnes allerede en overflod av partier, interessegrupper og politiske tenketanker. Den kristne kirke er ikke kalt til å konkurrere på de politiske ideenes flyktige marked.

For kirken er i sitt vesen helt annerledes. Det som den har å tilby er fullstendig unikt og så mye viktigere enn politiske saker. Vi snakker om tilværelsens store og eksistensielle spørsmål: Frelse, fortapelse, meningen med livet.

Den kristne kirke trenger heller ikke verken hige etter eller sette sin lit til verdslig makt. For dens innflytelse er egentlig så mye større. Den har fått himmelrikets nøkler av Jesus selv.

Kristenhetens egentlige makt ligger ikke i hvor mye den kan påvirke de politiske forholdene i samfunnet. Nei, makten ligger i selve det budskapet den forvalter, «det evige livets ord» som apostelen Peter kalte det.