Vaksiner fra Israel? Ja takk

Statsminister Erna Solberg burde ha blitt med sin danske og østerrikske kollega på flyet ned til Israel.

Mens smittetrykket igjen øker, så snegler det norske vaksineprogrammet seg frem med en fart like skuffende som svenske stafettdamer med smøreproblemer. Infrastrukturen vår er etablert. Lokaler, helsepersonell og sprøyter, alt sammen er på plass. Men det viktigste mangler altså: Vaksinedosene.

Norge valgte tidlig å koble seg på EU-samarbeidet om vaksiner. Regjeringen mente at det var den beste måten å skaffe rask tilgang til de sprøytestikkene som kan beskytte oss mot sykdommen og åpne samfunnet opp igjen.

Så viser det seg imidlertid at det er land utenfor EU som klarer å vaksinere sin befolkning hurtigst. Storbritannia, som forlot unionen med brask og bram i fjor, er på Europatoppen i vaksinering.

Og aller best i hele verden er det Israel som er. Der har snart 60 prosent av befolkningen fått det første stikket, og nærmere halvparten er ferdigvaksinert. I Israel masseutdeles det nå vaksinepass til de ferdigvaksinerte. Treningssentre, idrettsarrangementer, svømmebasseng, gudshus, selskapslokaler, hoteller og kulturtilbud blir igjen tilgjengelig for innehaverne av dette frihetsdokumentet. Fredag startet man igjen opp igjen med en serie store utendørskonserter på Bloomfield stadion i Tel Aviv. Koronapandemien er i ferd med å slippe grepet sitt over den israelske befolkningen.

På samme tid som det åpnes opp i Israel må vi nordmenn som kjent stenge ytterligere ned. Nettopp fordi våre myndigheter ikke har greid å vaksinere befolkingen i det tempoet som kunne forhindret en tredje stor smittebølge. Den europeiske unionens vaksinetrøbbel viser nok en gang at EU-samarbeid ikke er det eneste saliggjørende. Heller ikke på dette området.

Det er det nå også flere EU-land som begynner å oppdage. Torsdag reiste Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Østerrikes kansler Sebastian Kurz til Israel for å møte Benjamin Netanyahu. De ville både lære og la seg inspirere av den israelske vaksinesuksessen. Og de ønsket å diskutere muligheten for å starte opp felles vaksineproduksjon i Israel.

På pressekonferansen etter møtet kom det frem at de tre landene sammen etablerer et utviklingsfond og at de kommer til å investere i felles produksjon av vaksiner. De viser til viktigheten av å ha en beredskap for å bekjempe både denne og eventuelt fremtidige pandemier.

Med andre ord kan israelske vaksinefabrikker støttet av Danmark og Østerrike bli en realitet om ikke alt for lenge. Israel er helt i verdenstoppen når det gjelder utvikling av ny medisinsk teknologi. Landet har et av de fremste fagmiljøene på dette området og vil åpenbart ha mye å bidrag med. I møtet med pressen inviterte Benjamin Netanyahu også andre land til å ta del i det nye vaksinesamarbeidet.

Den invitasjonen vil i hvert fall Fremskrittspartiet at Norge skal ta imot. Samme dag som nyheten ble kjent, rykket partiets nestleder Sylvi Listhaug ut med en oppfordring til regjeringen om snarest mulig å melde sin interesse for å være med på vaksinesatsningen i Israel. Det er en henstilling vi helhjertet støtter.

For statsminister Erna Solberg har hittil hatt en bemerkelsesverdig slapp holdning til det trege vaksineringstempoet som hun har det overordnede ansvaret for. Hun har fortsatt å gjenta at Norge bør satse på EU-sporet til tross for de store problemene unionen har med å få distribuert nok vaksiner.

Hennes respons på Israels store suksess har først og fremst vært å uttrykke bekymring for vaksinesituasjonen på Gaza-stripen. Og i en meldingsutveksling på Twitter viste Solberg til at det ikke ville være noen god ide for henne å bli med sin danske og østerrikske kollega til Israel fordi hun tror «ikke det vil bli forstått å ta 10 dagers karantene for».

Vel, den danske sosialdemokratiske statsministeren har tydeligvis en annen oppfatning av akkurat det. Og med all respekt for vår regjeringssjef: Det er kanskje bedre at kapteinen vår tar en for laget enn at hele den norske befolkningen må leve med strenge tiltak og at norsk arbeids- og næringsliv holdes nedstengt lenger enn høyst nødvendig. Ikke sant?