Generasjon isolasjon

Den stadige ­kampen for å holde seg smittefrie er i ferd med å bli en tung byrde å bære for ungdommene våre.

Smitten stiger i Oslo. Byens videregående skoler­ måtte denne uken over på rødt nivå. Det samme er tilfellet i Moss og Kristiansand. Den stadige ­kampen for å holde seg smittefrie er i ferd med å bli en tung byrde å bære for ungdommene våre.

Smitten stiger i Oslo. Byens videregående skoler­ måtte denne uken over på rødt nivå. Det samme er tilfellet i Moss og Kristiansand. Den stadige ­kampen for å holde seg smittefrie er i ferd med å bli en tung byrde å bære for ungdommene våre.

Rødt nivå betyr blant annet at klassene deles i mindre kohorter, og at en vurderer alternerende oppmøtetider for elevene. I Oslo skulle ingen elever møte på skolen mandag og tirsdag. De fikk i stedet digital undervisning eller fri, ifølge NTB. Fra onsdag skal skolene drives i en kombinasjon mellom fysisk oppmøte og digital undervisning.

Det er tross alt bedre enn å stenge skolene helt, kan foreldregenerasjonen innvende. Men unntakstilstanden har snart vart et år nå. Innstrammingen­ i skolene kommer i tillegg til alt det andre som er lukket og låst og satt på vent. Deltidsjobber er ­borte. Praksisplasser henger i en tynn tråd. Fritidsaktiviteter og treningssentre er koronastengt.

Man kan bare møte et lite knippe venner på fritiden – og hva da med dem som blir valgt bort? Det er ikke rart om de unge kjenner opprøret ulme. Eller­ ­resignasjonen, tristheten og frykten for om livet noen gang blir normalt igjen.

VG skriver om Generasjon Isolasjon. En hel ­generasjon har fått ungdomstiden satt på hodet. Da det årlige Studentbarometeret ble offentliggjort i februar, viste tallene at koronapandemien har hatt negativ effekt på det sosiale miljøet.

Halvparten av studentene sier de er blitt mer ensomme etter at koronatiltakene ble satt inn 12. mars i fjor. Hele 42 prosent hadde dessuten ingen egnet plass å studere når campus og lesesaler stengte ned.

«Hele dagen kan gå uten at du snakker med noen», sier studenten Simen Åsbo Foss (20) til VG. Han synes hverdagen med nettundervisning blir ensformig og sliter med motivasjonen. Han er ikke alene. Læreren Elling Aarflot skriver at han blir ­bekymret og redd når studentene gråter foran ham på Zoom, og når de nekter å skru på kamera og l­yden er slått av. «Det er ikke opprøret ditt jeg ­frykter, men stillheten», skriver han på NRK Ytring.

Nylig lanserte Mental Helse en egen hjelpetelefon for studenter. Det er et godt og nødvendig tiltak. De har lenge ønsket seg et eget tilbud for studenter. Under pandemien er behovet blitt enda tydeligere. Prosjektleder Vidar Torbjørnsen er ­bekymret for studentenes psykiske helse: «Vi har fulgt nøye med på studentundersøkelsene. Det er ikke bra der ute», sier han til Dagen.

Hvilke effekter får isolasjon og ensomhet for de unges mentale helse på sikt? Hvordan vil de ­takle overgangen når samfunnet åpnes igjen? Noen vil garantert trenge hjelp til å finne tilbake til hverdagen, slik den var før korona.

Da er det viktig at hjelpen finnes. For elever i ungdomsskole og videre­gående kan ett tiltak være gratis lavterskeltilbud på fritiden, slik at det ikke er lommeboken som avgjør om man klarer å være sosial. Det vil også være klokt å sørge for god bemanning av helsesykepleiere ved skolene.

Enkelte steder er denne yrkesgruppen­ brukt til smittesporing i stedet for elevkontakt det siste året. Det var neppe den beste prioriteringen­, når vi ser hvordan pandemien har rammet de unge. I en tid der næringslivet har fått tildels rause ­koronakompensasjoner, er det avgjørende at ungdommen ikke blir salderingspost.