IS-kvinnens landssvik

Det er retten som skal avgjøre om IS-kvinnen har brutt norsk lov. Men at hun svek sitt land, det er det ingen tvil om.

Formelt sett er det ikke en landssvik-sak som nå er i gang mot den såkalte IS-kvinnen i Oslo tingrett. Der står hun kun tiltalt for å ha brutt terrorparagrafen i straffeloven ved å ha bistått en terrororganisasjon.

Men etter vår mening er det ingen tvil om at denne kvinnen og andre norske statsborgere som har sluttet seg til Den islamske stats kalifat, i det minste moralsk sett har gjort seg skyldig i landssvik.

Det har nå gått noen år siden Den islamske stats endelige militære nederlag. Minner falmer fort, og det kan være på sin plass å gjenoppfriske hukommelsen når det gjelder hvilken helt unik fiende vi stod overfor da det selverklærte kalifatet fra 2013 plutselig begynte å ta kontroll over betydelige territorier i Syria, Irak og etter hvert i Libya.

Blant mange muslimer spredte deg seg en forestilling om at Den islamske stat var en gjenoppliving av religionens storhetstid der islamsk sharia-lovgivning kunne kombineres med politisk makt og militær ekspansjon.

Den tanken hadde stor tiltrekningskraft på radikaliserte muslimer over hele verden, også i Norge. De aller mest hjernevaskede reiste selv ned for å slutte seg til det rettroende kalifatet, slik den nå tiltalte IS-kvinnen gjorde.

Men det muslimske paradiset var et ekstremt voldelig samfunn der krigsfanger ble brent levende innestengt i bur eller massehenrettet ved å få strupen skåret over.

Islamistene nøyde seg ikke med å utøve sitt barbari bare i de områdene de hadde erobret. Nei, de vantro skulle drepes over hele verden.

Den islamske stats ekspansjon i Midtøsten var også starten på en internasjonal terrorbølge som spredte død, lemlestelse og frykt gjennom flere år på 2010-tallet. Selvmordsbombere slo til i Brussel, St. Petersburg og Istanbul.

Uskyldige mennesker ble meid ned med bil i Nice, Barcelona, Stockholm, London og Berlin. Konserter ble angrepet i Manchester og Paris. Homofile ble massakrert på nattklubb i Orlando. Alt i Allah, profeten og kalifatets navn.

Kort sagt: Den islamske stat representerte en verdensompennende trussel. Og det er her IS-kvinnen og de andre norske IS-krigernes landssvik kommer inn.

For også vårt land var et av de som ble truet av den muslimske terrorstaten de hadde sluttet seg til. Heldigvis skjedde det ingen IS-inspirerte aksjoner på norsk jord, men frykten var helt reell.

Blant annet ble norsk politi og forsvarspersonell oppfordret til ikke å bære uniform mer enn høyst nødvendig fordi det kunne gjøre dem til terrormål, slik det hadde skjedd andre steder i Europa.

Norge var også et av de landene som tok militært ansvar for å nedkjempe Den islamske stat. Norske styrker deltok i den internasjonale koalisjonen som gikk sammen for å bekjempe det muslimske kalifatet.

Våre kvinner og menn i uniform risikerte altså livet i kampen mot terrorregimet. Likevel reiste mange titalls andre nordmenn ned til Syria og Irak for å støtte Norge, Vesten og den siviliserte verdens dødsfiende.

IS-kvinnen var en av disse som helt åpenbart svek sitt land. Hvorvidt dette er et svik som også rammes av norsk straffelovs anti-terrorparagraf, er det nå opp til retten å avgjøre.