«Det er interessant å merke se
...
«Det er interessant å merke seg den store oppslutningen både om møtene på kveldstid og om bønnemøtene på dagtid», skriver Dagen. Her fra et bønnemøte ved KVS Lyngdal. Foto: Andreas Kjøndal
leder
Ikke rart at flere velger kristne skoler
Del
Når et etablert standpunkt blir forsøkt stigmatisert eller utradert, bør det ikke overraske noen at ­flere foreldre vil ønske å sende barna sine til kristne ­skoler.

Tirsdag kunne vi lese om hvor mange elever som oppsøker torsdagsmøtene på den kristne videregående skolen i Lyngdal i Agder.

Også der er tilværelsen akkurat nå sterkt preget av pandemien, men det er likevel interessant å merke seg den store oppslutningen både om møtene på kveldstid og om bønnemøtene på dagtid.

Det faglige innholdet vil naturlig nok være den største bestanddelen også på en slik skole. Det ligger i sakens natur. Og det er verdt å merke seg at skolen scorer høyt når det gjelder gjennomføringsgrad, blant annet.

Samtidig er de kristne friskolene også arenaer for en dannelse som strekker seg utover det rent faglige.

Dette blir særlig aktuelt på de skolene som har internat, på den måten at skolen blir en ramme rundt livet i enda større grad når elevene også bor der.

De kristne friskolene utgjør et viktig supplement til offentlig utdanning her i landet. De fleste foreldre velger ikke å sende barna sine til kristne­ skoler. Dette gjelder også flertallet av kristne ­foreldre.

Men for mange har kristne skoler vært et kjærkomment alternativ, og mange er takknemlige for at det finnes en slik mulighet til å gi barna sine en utdanning som er mer i tråd med foreldrenes­ verdier enn det man opplever å finne i den ­offentlige skolen.

I januar gjenga NTB en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå som forteller om økning i andelen friskoler.

Det gjelder både på andelen slike skoler og andelen elever som går på slike skoler. I 2003 hadde vi 3,5 prosent friskoler, i 2019 hadde andelen økt til like over ni prosent. Altså en relativt stor vekst.

Dette har nok sammenheng med flere forhold. En ting er det rent politiske, at vi siden 2013 har hatt en regjering som ønsker å legge til rette for slike skoler. Men også under Stoltenberg-regjeringen ble det opprettet kristne skoler.

En annen faktor er antakelig at flere kristne ­foreldre opplever et sterkere press mot troen fra storsamfunnet.

Det ser vi til overmål i disse dager, hvor det å innta en annen holdning til ekteskapet enn majoriteten kan være forbundet med store ­sosiale omkostninger.

Når et etablert standpunkt blir forsøkt stigmatisert eller utradert i så stor grad som vi ser nå, bør det ikke overraske noen at ­flere foreldre vil ønske å sende barna sine til kristne ­skoler.

Det er opplagt en risiko at tilværelsen på ­kristne skoler kan skille seg så mye fra livet for øvrig at møtet med virkeligheten etter endt skolegang kan by på noen overraskelser.

Derfor påhviler det disse skolene et ansvar for å realitetsorientere elevene. Samtidig er det viktig å minne om at elevene selv nok er fullt klar over hvilket samfunn de lever i.

Selv om de er elever ved en kristen skole, er de på ingen måte uten berøringspunkter med verden rundt.

De elevene på KVS Lyngdal som slutter opp om de kristne møtene på skolen, får med seg en ballast­ som kan være til uvurderlig hjelp og styrke i livets vanskelige situasjoner.

Det står ikke i noen motsetning­ til at de også bidrar som aktive samfunnsborgere på andre arenaer.

Kloke politikere vil vite å gi rom for slike skoler, samtidig som de arbeider­ for å gjøre den offentlige skolen best mulig for flest ­mulig – også for barn av kristne foreldre.

leder,lyngdal,kristne friskoler,skole,kvs lyngdal,lederartikkel,kristne skoler,kristen skole,utdanning,elever