«Som den israelske presidenten
...
«Som den israelske presidenten, omtalte også Kohn antisemittismen som et virus», skriver Dagen. Her taler Kohn under en markering av holocaustdagen på Akershuskaia i Oslo i fjor. Foto: Terje Bendiksby / NTB
leder
En vaksine mot antisemittisme
Del
Antisemittismen slutter ikke å forbløffe. Den finner stadig nye påskudd for å gi jødene skylden for verdens elendighet. 

Da koronasmitten bredte seg i land etter land, gikk det ikke lang tid før jødene ble beskyldt for å stå bak. På holocaustdagen 27. januar oppfordret Israels president, Reuven Rivlin, til global kamp mot antisemittisme.

Han advarte om at antisemittismen er økende, blant annet på grunn av spredning av antisemittiske konspirasjonsteorier knyttet til koronapandemien.

«Som i kampen mot koronaviruset må alle land samarbeide for å bekjempe antisemittismens virus», sa Rivlin. Det er ikke vanskelig å slutte seg til oppfordringen.

At antijødiske holdninger brer om seg, ble også synlig under stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar. For sannelig har ikke jødene fått sin del av skylden for det påståtte valgfusket også.

I fullt dagslys hevet demonstranter bannere med antisemittiske og fascistiske symboler og slagord. Igjen ble vi påminnet hvilken sprengkraft de antisemittiske løgnene har.

Også i Europa er det grunn til å være bekymret for utviklingen. Franske jøder har flyttet fra landet på grunn av utrygghet, trusler og angrep. I Sverige har det vært alvorlige hendelser i blant annet Malmø, Gøteborg og Umeå.

Flere land kan nevnes. Her hjemme viser undersøkelser at utpregede negative fordommer mot jøder gikk ned mellom 2012 og 2017. Blant norske jøder er oppfatningen en annen.

De opplever i hverdagen at antisemittismen øker. Derfor blir det svært interessant å se hva neste undersøkelse om nordmenns holdninger viser. Den skal være ferdig neste år.

Da regjeringen lanserte sin nye handlingsplan mot antisemittisme, ble særlig ekstreme islamistiske og høyreekstreme miljøer pekt på som arenaer der utviklingen er bekymringsfull. Antisemittisme er likevel ikke forbeholdt de mest ekstreme.

Det kommer til uttrykk i ulike fora på internett og i sosiale medier, presiseres det i planen. Når regjeringen nå starter et prøveprosjekt som skal følge med på antisemittiske ytringer på nett, kan det gi verdifull innsikt.

Det er ikke jødenes ansvar å bekjempe antisemittisme, men storsamfunnets. Dette erkjente regjeringen under arbeidet med den første handlingsplanen mot antisemittisme som trådte i kraft i 2016.

Den nye planen, som gjelder til 2023, er en videreføring. Gjennom dette signaliserer regjeringen at de tar kampen mot antisemittisme alvorlig.

Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfund, var en av talerne på Akershuskaia under årets holocaustdag.

Som den israelske presidenten, omtalte også Kohn antisemittismen som et virus, et virus som gjør samfunnet sykt og som man må vaksineres mot årlig.

Han sa at vaksinen har to virkestoffer: Kunnskaper og holdninger.

I talen roste Kohn regjeringens handlingsplan for å bidra stort til det ene virkestoffet, nemlig kunnskap. Å fremme holdninger er ikke like enkelt, mente han. «Å påvirke holdningene i et samfunn krever tydelig tale i hverdagen.

Når antisemittismen stikker sitt stygge hode frem, må dere se det som deres oppgave å slå det ned igjen», sa Kohn med statsminister, statsråd og ordfører til stede. I motsetning til korona-vaksinen er vaksinen mot antisemittisme lett tilgjengelig.

Det hviler et ansvar på oss alle for at den skal virke: Ved å spre kunnskap og fremme gode holdninger ved å slå ned på uønsket adferd og uttalelser.

leder,antisemittisme,jødehat,reuven rivlin,jøder,jødene,ervin kohn,holocaust,holocaustdagen