«Etterretningssjef Nils-Andrea
...
«Etterretningssjef Nils-Andreas Stensønes sa at både ekspertisen og handlingsrommet hos russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenester har vokst» skriver Dagen. Foto: Terje Pedersen / NTB
leder
Behovet for sterkere digital beredskap
Del
Det blir stadig tydeligere at vi står overfor digitale trusler som de færreste av oss forstår rekkevidden av.

Mandag la den militære etterretningstjenesten frem sin åpne trusselvurdering sammen med Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Etterretningssjef Nils-Andreas Stensønes sa at både ekspertisen og handlingsrommet hos russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenester har vokst de siste årene.

PST fremholder på sin side ekstrem islamisme og høyreekstremisme som de største terrortruslene for Norge.

PST vurderer trusselen fra ekstreme islamister som skjerpet, med bakgrunn i spenningen mellom ytringsfrihet og det som blir betraktet som krenkelser av islam. Samtidig forventes det økt radikalisering av høyreekstreme, særlig med utgangspunkt i digitale arenaer.

Etterretningstjenesten påpeker det vi allerede vet, men samtidig strever med å ta helt innover oss, nemlig at den teknologiske utviklingen har gitt både statlige og ikke-statlig aktører større baner å spille på.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet legger også vekt på digital risiko, og mener korona-pandemien har bidratt til å gjøre risikoen større. NSM viser til dataangrepet mot Stortinget i fjor høst som ett av flere eksempler på hva slags kapasiteter vi står ­overfor.

For de fleste av oss er slike trusselvurderinger nokså abstrakte størrelser, på lang avstand fra den enkeltes hverdag. Men det er bare frem til vi blir rammet. Og vi vet ikke når og hvor det skjer.

I debatten om Forsvaret har det lenge vært et etablert faktum at vi må forberede oss på en annen type krigføring enn vi har vært vant til. Spilleregler som ble etablert i en annen tid er ikke nødvendigvis brukbare når premissene har endret seg.

For eksempel er det ikke gitt at det er stater som kommer til å angripe hverandre, slik det oftere var før. Da må forsvaret av landet ta høyde for det.

Det blir stadig tydeligere at vi står overfor digitale trusler som de færreste av oss forstår rekkevidden av.

Vi har gjort oss avhengige av en teknologi som få egentlig forstår og enda færre mestrer. Dermed kjenner vi heller ikke omfanget av vår egen sårbarhet.

Når vi da vet at både statlige og ikke-statlige aktører arbeider målrettet for å avdekke og utnytte svake punkter, forstår vi at trusselen kan være større enn vi er klar over. Hacking av eposten til landets fremste folkevalgte gir et tydelig hint om det.

Like før jul sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til Dagens Næringsliv at han flere ganger har blitt overrasket over «hvor dårlige verdens beste eksperter har vært til å spå den neste store krisen, det neste angrepet, den neste begivenheten».

Heller enn å prøve å spå om fremtiden mener han vi må forberede oss på det uforutsette.

For Norges del er det naturlig å fremheve nettopp Nato som en viktig sikkerhetsleverandør i et uoversiktlig landskap.

Stoltenberg snakket i intervjuet om å være i «permanent beredskap for å kunne håndtere overraskelser og usikkerhet». En slik bevissthet har måttet være del av det militære forsvaret til alle tider.

Nå er det mer enn noen gang behov for å utvikle en sterkere beredskap i en verden vi ikke alltid ser godt nok, nemlig den digitale.

leder,pst,politiets sikkerhetstjeneste,nasjonal sikkerhetsmyndighet,beredskap,nils andreas stensønes,nato,dataangrep,lederartikkel