Gledelig asyl til forfulgt ateist

Friheten til ikke å tro er også en del av trosfriheten.

Den afghanske ateisten Josef Moradi har fått asyl i Norge, melder Vårt Land. Vedtaket ble gjort i den såkalte Stornemnda etter at Moradi først ­hadde fått avslag i flere tidligere behandlingsrunder og dessuten tapt i Oslo tingrett.

Både Human-Etisk Forbund, Humanistisk Ungdom og Ateistene (tidligere Hedningesamfunnet) jubler nå over avgjørelsen. De tror vedtaket vil få stor betydning for ateister og frafalnes fremtidige asylmuligheter. Stornemndas vedtak har nemlig presedensvirkning for etterfølgende saker både i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

I denne saken vil vi som kristen avis gjerne ­stilles oss i gratulantenes rekker sammen med både ­humanetikere, ateister og hedninger. For oss er det et viktig prinsipp at vi som har en tro også har et ansvar for å stå opp religionsfriheten til de som ikke tror.

For i mange muslimske land er det å være ­ikke-troende faktisk noe av det farligste som finnes. Man kan rett og slett dø av det.

Afghanistan, Josef Moradis hjemland, er et av 13 muslimske land der ateisme eller gudsfornekt­else er en så alvorlig forbrytelse at det kan gi dødsstraff. Det gjelder i tillegg Pakistan, Iran, Malaysia­, Maldivene, Mauritania, Qatar, Saudi-Arabia, ­Somalia, Sudan, De Forente Arabiske Emirater, ­Jemen og enkelte muslimske delstater i Nigeria der sharia-lovgivning er innført.

Men tilværelsen for de som ikke tror på Allah og hans profet Muhammed kan være minst like farlig utenfor fengselsmurene som innenfor. Siden 1990 har mange titalls personer blitt drept som ­følge av blasfemianklager i Pakistan.

Men også i muslimske land der ateisme ikke i utgangspunket ikke er straffbart, kan det være forbundet med livsfare ikke å ha en gudstro. I Bangladesh har man de siste årene vært vitne til en bølge av drap på fritenkere og ateister som har vist sitt nærvær på sosiale medier. Det mest fremtredende drapsofferet er Avijit Roy. Han ble i 2015 hakket til døde med machetekniv. Hans forbrytelse var at han hadde opprettet et nettforum der humanister, ­skeptikere og ateister kunne dele sine meninger.

Vi mener det er sterkt beklagelig at Josef ­Moradi, som forøvrig fikk den norske humanistprisen i 2019, har måtte kjempe en så hard kamp mot ­utlendingsmyndighetene og rettsystemet. Moradi har støtt på samme type uvitenhet fra asylbyråkratiet­ som mange kristne konvertitter opplever. Myndighetene har anført at han jo bare kan holde sin tro – i dette tilfellet sin mangel på tro – hemmelig. Da vil han unngå å bli forfulgt.

Vi har inntrykk av at denne merkelige ­oppfatningen av hvor viktig et livssyn er for et menneske­, nå er i ferd med å svekkes når det gjelder­ behandlingen av kristne konvertitters asylsøknader. Nå håper vi at også ateistiske flyktninger i frem­tiden likebehandles med kristne og andre som får opphold her i landet på religiøst grunnlag.

For friheten til ikke å tro, til å være ateist, er også en del av trosfriheten. Også den menneske­rettigheten er verdt å kjempe for.