LEDER: «Vi mennesker tåler mer
...
LEDER: «Vi mennesker tåler mer fra dem vi liker. For jødene har det vært en kilde til historisk ulykke», skriver Tarjei Gilje. Bildet visere synagoen i Oslo. Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB
leder
Når uhyrlige uttalelser om jøder tåles
Del
Så lenge den bærende fortellingen forblir at Israel er en brutal okkupasjonsmakt og palestinerne er offeret, vil det nok komme flere tirader av den typen Matheson kom med.

NRK-programleder Shaun Henrik Matheson har sørget for å holde Kringkastingsrådets sekretariat sysselsatt denne uken. Den israelsk-palestinske konflikten vekker sterkere følelser­ enn de aller fleste andre konflikter, også her i Norge.

Når det kommer harde utfall mot Israel, er det ikke uvanlig at israelvenner mobiliserer. Antakelig hadde ganske få av dem hørt om Matheson før denne uken, og de er neppe faste lyttere av NRK-kanalen P13.

Men uttalelsene han kom med, og som NRK senere beklaget, var så drøye at de ikke spiller noen rolle at de ble ytret i et program de fleste NRK-lyttere ikke har noe forhold til.

Så langt ser det ikke ut til at uttalelsene fører til noe særlig. Israelvennene raser, det kommer klager til Kringkastingsrådet, de kommer til å drøfte saken på et møte, og så fortsetter historien stort sett som før. Politianmeldelsen kommer ikke til å føre frem. Men episoden føyer seg inn i en lang rekke hendelser som neppe vil endre seg før den grunnleggende fortellingen om konflikten blir korrigert.

For dem som har engasjert seg er nok ikke det viktigste hvilke arbeidsoppgaver Matheson får i fremtiden. Det er langt viktigere om man opplever at NRK i det minste forsøker å skildre virkeligheten slik den oppleves for den israelske befolkningen – og for jøder her i Norge. Opplevelsen er at statskanalen i utvalget av opplysninger operer med en systematisk anti-israelsk slagside. Det har vært gjort flere forsøk på å dokumentere dette.

Et av dem stod tidligere Dagen-redaktør Odd Sverre Hove for med boken «Mediekampen om Israel» fra 2002, et annet stod organisasjonen Med Israel for fred bak med boken «Det falske bildet av Israel» fra 2020.

Det er ikke mer enn drøy uke siden regjeringen på den internasjonale Holocaust-dagen konstaterte at «Fortsatt opplever jøder i Norge fiendtlige holdninger og antisemittisme».

– Dessverre opplever mange jøder i Norge fiendtlige holdninger både i hverdagen og på internett. Det er fullstendig uakseptabelt. Vi fornyer derfor den brede innsatsen mot antisemittisme for å nå målet om et samfunn hvor ingen møter fordommer og hat, basert på deres bakgrunn og tro, sa distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i pressemeldingen da.

Det hadde vært mulig for NRK å følge dette opp på en annen måte. Og den muligheten har de fortsatt.

Fortsatt kan vi jevnlig lese at ordet «jøde» er blant de hyppigst brukte skjellsordene i norske skolegårder. Det ser ut for at den generelle motviljen mot jøder går litt ned i befolkningen generelt, men akkurat det er en mager trøst for de norske jødene hvis det fortsatt er mange nok som truer dem.

Med en omskrivning av Arnulf Øverlands dikt kunne vi si at «Du må ikke tåle så inderlig vel den rasismen som ikke rammer deg selv.» Vi bør være varsomme med å sette noens urettferdighet opp mot andres, eller å sette minoriteter opp mot hverandre. Men vi må likevel se mottakelsen av ytringer i sammenheng med hvordan andre lignende ytringer blir mottatt. Og da snakker vi ikke bare om Mathesons sjefer i NRK.

Vi kan bare forestille oss reaksjonene hvis Matheson hadde sagt at han håpet vaksinen ikke virket på andre minoriteter som til daglig blir omgitt av mer velvilje og sympati enn den jødiske. Enten det gjelder etniske eller seksuelle minoriteter.

Paradokset blir fullkomment når vi ser hvor lite som skal til før man havner i hardt vær hvis man uttaler seg kritisk om emner der det offentlige engasjementet er sterkere. Da trengs det ingen politianmeldelse, den sosiale fordømmelsen er mer enn sterk nok. Men uhyrlige uttalelser som stigmatiserer jøder som gruppe, det tåles. Det er «bare» israelvennene som engasjerer seg, og dem pleier man ikke å høre på uansett.

De fleste jødene i Norge har ikke stemmerett ved israelske valg. Om de hadde hatt det, ville nok mange av dem stemt på andre partier enn Benjamin Netanyahus Likud. Selv har jeg heller aldri vært noen tilhenger av Benjamin Netanyahu. At han har blitt en så sentral skikkelse i israelsk politikk er et tegn på resignasjon, på tapte fredshåp.

Men hvor er de oppriktige forsøkene på å forstå hvorfor så mange israelere stemmer på ham? Hvem er det som spør hva de selv hadde gjort, om de for eksempel var en jødisk småbarnsfar eller -mor og kunne observere all den fiendtligheten som hver dag utspiller seg overfor jødene som folk - også fra den palestinske sivilbefolkningen som mange her i landet så gjerne vil støtte?

Så lenge den bærende fortellingen forblir at Israel er en brutal­ okkupasjonsmakt og palestinerne er offeret, vil det nok komme flere tirader av den typen Matheson kom med. For det tåles.

Det er dumt, og det blir beklaget, men det tåles.

Det er i grenseland, men innenfor, målt etter moderne norsk standard. ­Toleransen er visst som regel selektiv. Dessverre. Vi mennesker tåler mer fra dem vi liker. For jødene har det vært en kilde til historisk ulykke.

Det er sørgelig at ikke flere reagerer på at ­denne ­historien får fortsette. For vi vet bedre.

lederartikkel,tarjei gilje,shaun henrik matheson,israel,kringkastingsrådet,odd sverre hove,linda hofstad helleland,jøder