Koronaens politiske konsekvenser

Den sene vaksineutrullingen truer med å ødelegge velgernes oppfatning av et korona-handlekraftig Høyre.

Norge har klart seg et sensasjonelt godt under korona-pandemien. I flere europeiske land opplever de den høyeste overdødeligheten de har hatt siden krigen raste på kontinentet vårt i første halvdel av 1940-tallet.

Det betyr at det i disse landene nå dør langt flere mennesker enn i ett normalår på grunn av pandemien. I Norge er bildet helt annerledes. Hos oss har vi nærmest opplevd en slags underdødelighet.

Det har nemlig dødd 1,4 prosent færre mennesker i Norge siste år enn det vanligvis gjør. Hvert eneste av de over 500 korona-dødsfallene her i landet er selvfølgelig en tragedie.

Men stort fokus på hygiene og smittevern har altså samtidig medført at en rekke liv har blitt spart fordi vi har unngått andre sykdommer, for eksempel den årvisse influensa-epidemien.

Årsakene til Norges positive særstilling er mange. Det kan for eksempel pekes på den høye graden av tillit som eksisterer i befolkningen.

Nordmenn følger i stor grad de påleggene myndighetene gir oss. Og de fleste har tiltro til at også andre samfunnsborgere vil gjøre det samme.

Det skaper en solidaritetsfølelse i befolkningen som er svært verdifull når bekjempelsen av en pandemi krever betydelige offer fra oss alle.

Slike modeller forklarer imidlertid ikke alt. For naboen vår, Sverige, er jo et land med en samfunnsmodell som ligner svært mye på vår. Likevel har de ti ganger så mange døde som oss målt etter folketall.

Svenskene er faktisk blant de hardest rammede landene i Europa når vi regner på denne måten. Politisk lederskap spiller åpenbart også en viktig rolle for å forstå forskjellene i koronaens nasjonale konsekvenser.

Her i Norge har regjeringen fra første stund markert at vi skal ha en folkevalgt demokratisk ledelse av smittevernarbeidet i denne krisesituasjonen.

I Sverige har avgjørelsene i stor grad blitt overlatt til de helsefaglige myndighetene med den ansvarspulveriseringen det nødvendigvis medfører.

Hos oss har velgerne hittil belønnet den politiske ansvarligheten, handlekraften og åpenheten som særlig Høyre har vist i koronaperioden.

Da pandemien for alvor dukket opp på våre breddegrader tidlig på vårparten i fjor, fikk partiet ganske umiddelbart et solid korona-tillegg på meningsmålingene.

Den effekten har i det store og hele holdt seg helt til nå. Pandemibekjempelsen vil helt sikkert bli en viktig sak også i stortingsvalgkampen som kommer senere i år.

I så måte bør de vaksineringsproblemene som landet nå opplever, skape bekymring i Høyres Hus. For på dette området er ikke Norge lenger best i klassen. Her ligner vi mer på en dumpekandidat.

Land vi ellers liker å sammenligne oss med, har kommet mye lengre enn oss i arbeidet med å få gitt befolkningen de to stikkene som skal gjøre oss immune mot den potensielt dødelige sykdommen.

Det sendrektige vaksinasjonstempoet kan føre til at nordmenn i verste fall må leve lenger med inngripende tiltak enn man trenger andre steder.

Erna Solbergs regjering har vist godt politisk lederskap gjennom nesten ett år med korona-krise. Nå står de i fare for å snuble på oppløpssiden.