FORBUD: Siden 1. januar er transpersoner omfattet av hatytringsparagrafen i norsk straffelov.

Den farlige transdebatten

Vi trenger mer, ikke mindre, debatt om transproblematikken.

Samtidig som nyttårsrakettene føk til værs trådte en omstridt norsk lovendring i kraft. Straffelovens paragraf 185, den såkalte hatytringsparagrafen, er nå utvidet til også å omfatte «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk».

Det betyr at det nå er straffbart å fremme diskriminerende og hatefulle ytringer overfor transpersoner, altså de som opplever seg å tilhøre et annet kjønn enn det biologiske kjønnet de har.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fra før var etniske og religiøse minoriteter, funksjonshemmede og homofile omfattet av lovbeskyttelsen mot hatytringer. Alle partier unntatt Fremskrittspartiet, som mener at hele paragrafen bør oppheves, stemte for lovendringen da den ble behandlet i Stortinget i fjor høst.

Enkelte er urolige for at denne utvidelsen av paragrafen nå skal ramme klassisk kristen forkynnelse om kjønn, familie og seksualitet. En av disse er Norge Idag-redaktør Bjarte Ystebø, som har fremmet slike synspunkter både i egen avis og i en debatt på Dagsnytt 18.

Vi deler Ystebø og andres skepsis til utvidelsen av hatytringsparagrafen. Men vi er ikke særlig urolig for at det eksisterer noen umiddelbar trussel fra politi og påtalemyndighet mot det som forkynnes fra norske prekestoler.

For det har vel kun skjedd en gang at en ytring uttrykt i en kristen kontekst har blitt dømt etter denne loven.

Det var tilbake på 80-tallet da pastor Hans Bratterud på kristen nærradio bad til Gud om at homofile som bruker sine posisjoner til å fremme homofil livsstil, skulle fjernes fra sine stillinger.

Ordrett lød Bratteruds oppfordring slik: «Så vil vi gjerne oppfordre alle de kristne - de som virkelig tror på Gud - til å bryte denne djevelske makten som homofilien representerer i dette land. Og vi vil også be om at alle som representerer denne åndsretning blir fjernet fra ledende stillinger i landet vårt.»

Hans Bratterud ble til slutt dømt i Høyesterett, etter først å ha blitt frikjent i lavere rettsinstanser. I dag over 35 år senere er det uklart hvordan rettsvesenet ville stilt seg til en lignende religiøs ytring.

Vårt inntrykk av hvordan rettspraksisen har utviklet seg de siste årene, er at ytringsfriheten snarere har blitt utvidet enn innskrenket på dette området.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det virker som domstolene nå i økende grad mener at en ytring må innebære en alvorlig nedvurdering av selve menneskeverdet til de som blir rammet, for at den skal være i strid med lovverket.

Vi er altså ikke spesielt bekymret for den religiøse ytringsfriheten, i hvert fall ikke på kort sikt. Da er vi mer betenkt over den nedkjølende effekten denne loven kan ha på det allmenne ordskiftet.

Når man i lovverket signaliserer at visse typer ytringer er hatefulle og straffbare, medfører det konsekvenser. Flere enn før vil vegre seg for å si åpent det de egentlig mener.

Enkelte synspunkter tvinges ut av det offentlige rom og dermed under jorden. Det legges lokk på visse typer debatter, også diskusjoner som ikke er hatefulle, men faktisk nødvendige.

Og her kan utvidelsen av paragrafen til også å omfatte transpersoner fungere som en god illustrasjon på det problematiske i en slik utvikling.

Vår oppfatning er at vi trenger mer, ikke mindre, debatt om transproblematikken i det norske samfunn.

Hvorfor er det slik at mange vestlige land, Norge inkludert, nå opplever en eksplosiv vekst i antall tenåringsjenter som ønsker kjønnsskifte.?

Er disse inngrepene virkelig så uproblematisk som mange hevder? Hva med de som angrer seg?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og er det virkelig helt greit at menn skal kunne kreve adgang til garderober og dusjanlegg for kvinner, bare ved selv å hevde at de oppfatter seg som kvinner?

Spørsmålene er mange. Og de er vanskelige, ikke minst for dem som selv bokstavlig talt føler dette på kroppen. Men samtidig er de også viktige for hele samfunnet. De må kunne stilles uten at de verken av lovverket eller allmennheten betraktes som hatefulle.

Dessverre er det akkurat det som nå skjer. Helt legitime ytringer på dette området stemples som uakseptable, også her i Norge.

Det siste eksemplet gjelder norske bibliotekarer som nå vegrer seg for å avholde Harry Potter-arrangementer på offentlige bibliotek på grunn av forfatteren J. K. Rowlings uttalelser om transpersoner.

Vi er i hvert fall overbevist om en ting: Utvidelsen av hatytringsparagrafen har i hvert fall ikke gjort det enklere å ta den viktige og nødvendige transdebatten.

Les også
J. K. Rowlings oppgjør med transbevegelsen
Les også
Da han møtte «hen»Øivind BenestadEsben Esther Pirelli Benestad
Les også
Ser ingen trussel mot trosfriheten med styrket vern for transpersoner