Det store flertallet i den aktuelle gruppen havner mer eller mindre automatisk på uføretrygd. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Funksjonsdiskriminering

Når mennesker med nedsatt funksjonsevne slåss for rettigheter og likestilling, må uansett vi som slåss for livsvern og menneskeverd ha som refleks å stille oss på deres side.

Under tre prosent av unge voksne med lett utviklingshemming er i jobb. Det er et uholdbart lavt tall.

Samtidig finnes det arbeidsgivere som faktisk lykkes med å inkludere arbeidstakere fra denne gruppen. Og det finnes unge med lett utviklingshemming som kommer i jobb.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er overmåte interessant å finne ut hva disse har gjort rett. Nå skal forskere forsøke å finne suksessformelen, slik at andre kan lære. Det er på høy tid.

Dagen kunne tirsdag fortelle at forskere fra Universitetet i Oslo og NTNU Samfunnsforskning er i gang med et forskningsprosjekt om yrkesdeltakelse for unge med lett funksjonshemming.

I løpet av de neste tre årene skal de finne ut mer om hvordan det er mulig å få til en enklere overgang mellom videregående skole og arbeidslivet, og se hva som hindrer at flere unge med lett utviklingshemming kommer i arbeid.

Virkeligheten er dessverre at skolehverdagen lett kan få et preg av oppbevaring for en del i denne gruppen.

Det er ikke bra når unge med lett utviklingshemming, i mangel på bedre alternativer, blir plassert på studiespesialiserende fag, der de kommer til kort, i stedet for mer yrkesrettede fag som kunne gjort overgangen lettere.

Det er tankevekkende når generalsekretær Hedvig Ekberg i Norsk Forbund for Utviklingshemmede uttaler at det ikke er lovverket det er noe galt med.

Det er når lovverket skal settes ut i praksis, det går galt, sier hun til Dagen. Hun etterlyser tydeligere prioriteringer fra politisk hold og ikke minst en kulturendring i forvaltningen.

For det er ikke greit når unge med lett utviklingshemming nærmest får uføretrygd i 18-årsgave.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Når så mange går rett til uføretrygd, er det ikke pengene som er problemet. Det er et stort gode hvis de og foreldrene slipper å bekymre seg for økonomien. Problemet er at samfunnet gir dem opp for lett.

Det vitner om mangel på respekt for den ­enkeltes potensial. Å kunne fylle hverdagen med meningsfullt innhold, er viktig for livskvaliteten. Å ha en jobb en trives med, er en stor glede.

Det kjennes godt å få brukt seg selv, bidra til felles­skapet og møte kollegaer. Likedan kjennes det godt for selvfølelsen å tjene egne penger og få anerkjennelse når man gjør en god jobb.

Da er det altfor defensivt at en gruppe mennesker, som med litt tilrettelegging kan fungere i en rekke jobber, dømmes til en til­værelse utenfor yrkeslivet.

Det er ikke bare utviklingshemmede som opp­lever at porten inn til arbeidslivet er like trang som i lignelsen om kamelen og nåløyet.

Også de som er blitt funksjonshemmet på grunn av sykdom og ­skade, opplever diskriminering i arbeidslivet, til tross for at det i Norge er ulovlig å diskriminere funksjonshemmede.

Å prøve å endre holdninger er ikke enkelt, men like fullt nødvendig. Målet må være et samfunn der vi tåler at vi er forskjellige, og der folk får kjenne at det er bruk for dem.

Den nevnte forskningen er et verdifullt bidrag. Det knyttes også forventninger til stortingsmeldingen om utviklingshemmedes ­rettigheter som kommer til våren.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Når mennesker med nedsatt funksjonsevne slåss for rettigheter og likestilling, må uansett vi som slåss for livsvern og menneskeverd ha som refleks å stille oss på deres side.

Les også
Norges store, diskriminerte minoritet
Les også
Få utviklingshemmede i jobb: – De mister et mer meningsfylt dagligliv
Les også
Veronica (25) sto i jobbkø i 18 måneder – nå legger regjeringen til rette for flere