Kristne som må spise gress

Organisasjonen Åpne Dører la i forrige uke fram sin årlige rapport om forfølgelse av kristne verden over.

Det er både tankevekkende og trist at koronapandemien ser ut til å bli en ekstra stor belastning for dem som allerede betaler en høy pris for troen sin.

India ble trukket fram som et eksempel på et land der kristne må stille bakerst i køen når det blir delt ut nødhjelp.

Tilsvarende problemer opplever kristne i land som Myanmar, Nepal, Vietnam, Bangladesh, Pakistan, Malaysia, Jemen og Sudan, samt i Sentral-Asia og Nord-Afrika. Meldinger om kristne i Sentral-Asia som må spise gress for å fylle magen, vitner om dyp desperasjon.

Den fortvilte situasjonen for trosfeller i andre land, er en utfordring på flere nivåer. For det første er det et ansvar å søke innsikt om det som foregår. Solidaritet handler blant annet om å ikke være døv eller blind overfor lidelsen til dem Bibelen kaller våre søsken i troen.

For det andre er det viktig å spørre seg om forfulgte kristne har den plassen de fortjener både i bønnelivet og givertjenesten vår. Vi som har fått stor velstand, har også fått et stort ansvar for å dele.

For det tredje er det en oppgave å minne politikerne om hvor viktig trosfriheten er.

For det fjerde er det grunn til å spørre seg hvordan man takler motstand og kritikk som kristen, også når den rammer på en mindre alvorlig måte.

Forventningen om at troen kommer til å koste, er tydelig helt fra Det nye testamente. Både Jesus og apostlene sier dette med en så stor grad av klarhet at det skjærer oss makelige vestlige kristne i øynene.

«Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis», sier Jesus i slutten av de såkalte saligprisningene som innleder den mest kjente talen gjennom tidene: bergprekenen.

Samtidig var dette for Mesteren ikke noen grunn til mismot: «Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere».

Det kan være en fare for at kristne som opplever vanskeligheter i livet, uten rimelig grunn forklarer det med troen sin. Har vi vært kranglevorne, late eller brutt lover og regler, skal vi vokte oss vel for å påstå at vi opplever motstand for Jesu skyld.

Men en realistisk kristen bør ikke bli overrasket hvis troen skaper opposisjon i omgivelsene. «Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt», er den nøkterne realitetsorienteringen i 2. Timoteusbrev i Det nye testamente. Etterfølgelsen og forfølgelsen har opp gjennom historien vært et dobbelt kjennetegn på den levende kristne kirke.

Frykt og sinne kan være to naturlige reaksjoner for den som opplever uvilje av forskjellig slag fra andre mennesker. Jesu innstilling er helt annerledes: «Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere».

Det er ord til ettertanke enten vi bor i India, Nord-Afrika eller Norge. Ikke minst det siste. Bibelen lærer oss både at troen er gratis og at den koster oss alt. Det settes særlig på prøve når den faktisk viser seg å ha en pris.