Pandemiens gamle, ensomme ofre

Mennesker i livets siste fase må slippe å oppleve det Aud Haugsdal gjorde.

Vi er rystet over de høye dødstallene blant eldre i Sverige under pandemien. Det gjorde dypt inntrykk å høre statsminister Stefan Löfven før jul gå langt i å erkjenne at Sverige har mislyktes i å beskytte de eldre.

Fra mars til 23. november hadde 3.002 personer på eldrehjem og 1.696 eldre som hadde hjemmehjelp, dødd av korona.

Norske myndigheter valgte en annen strategi. Strenge besøksrestriksjoner og perioder med besøksstans har trolig spart mange liv på våre alders- og sykehjem. Samtidig er det viktig å være bevisst at også den norske strategien har en høy pris.

Dette ble tydelig illustrerti Bergens Tidende lørdag, der en familie fortalte om sin sorg og frustrasjon etter at en kone og mor døde alene på et sykehjem med besøksforbud.

De to siste ukene Aud Haugsdal (87) levde, fikk ingen besøke henne. Datteren forteller om fortvilelse da hun prøvde å forklare moren hvorfor de ikke kunne komme på besøk.

Moren, som hadde demens og parkinson, forsto det ikke. Andre har fortalt lignende historier tidligere.

Helseminister Bent Høie (H) hadde ett unntak da det ble innført besøksstans ved alle landets helse- og omsorgsinstitusjoner i mars i fjor: Pårørende skulle få besøke sine eldre og syke når de var kritisk syke og livet gikk mot slutten.

Dette skulle gjelde alle helseinstitusjoner, understreket han. Senere fikk Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan det kunne åpnes for mer besøk, samtidig som smittevernhensyn ble ivaretatt.

Snart et år etter viser det seg, ifølge BT, at det er store variasjoner i hvordan besøksreglene er praktisert. I oktober mente Høie at reglene fortsatt ble praktisert unødvendig strengt enkelte steder.

Samme måned viste en undersøkelse, ifølge NTB, at 55 prosent var urolige for at de eldre i familien er blitt mer ensomme som følge av koronasituasjonen. Det sier noe om alvoret.

Norges institusjon for menneskerettigheter, (NIM), presiserte i mai i fjor at alle, også eldre på institusjon, har rett på privat- og familieliv.

Dette følger av både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Beboernes pårørende har tilsvarende rettigheter.

Det er altså en menneskerett at det legges til rette for besøk, fordi institusjonen er hjemmet til dem som bor der. Begrensninger i denne rettigheten kan kun tillates dersom de har hjemmel i lov, er nødvendige og forholdsmessige.

På grunn av smittesituasjonen i hovedstaden har sykehjemsetaten i Oslo nå bedt pårørende om ikke å komme på besøk frem til beboerne er vaksinert.

Når flere kommuner på grunn av smittesituasjonen innfører strengere tiltak lokalt, enn det som gjelder nasjonalt, kan de ha gode grunner for det.

Vi har stor forståelse for at sykehjemsetaten i Oslo og andre steder ønsker å beskytte beboerne sine, men vi vil likevel oppfordre til fleksibilitet når situasjonen krever det.

Mennesker i livets siste fase må slippe å oppleve det Aud Haugsdal gjorde. Pårørende, som Haugsdals ektemann, må få lov være nær sine kjære når de ligger på det siste.

Vi må unngå at konklusjonen, når valg og strategier skal evalueres etter pandemien, blir at eldre og andre beboere på norske helse­institusjoner betalte en altfor høy pris.