Den norske korona-suksessen

Norge har ført en mye mer solidarisk linje enn det sosialdemokratisk styrte Sverige.

Det var et lite stikk for Svein Andersen (67), men et viktig stikk for Norge som ble satt på Ellingsrudhjemmet i Oslo tredje juledag.

Med koronavaksineringen i gang både her hjemme og mange andre steder i verden feirer vi nyttår med håp om at den vanskeligste perioden under denne pandemien kan ligge bak oss.

Viruset har fratatt oss friheter vi tidligere har tatt som en selvfølge. Men med faste ukentlige leveringer av nye vaksinedoser håper mange at normaliteten kan være gjenvunnet en gang ut på sommeren.

Den typen anslag er selvfølgelig usikre. Blant annet gjenstår det å se hvilken betydning de muterte virusvariantene som nå har dukket opp i Storbritannia og Sør-Afrika vil få. Det vi imidlertid ved inngangen til 2021 kan si med sikkerhet er at Norge befinner i en helt spesiell positiv særstilling både når det gjelder smittetall og antall koronadødsfall.

Alle menneskeliv som går tapt til denne typen smittsom sykdom er selvfølgelig en tragedie. Også bak hvert av Norges over 400 koronadødsfall ligger det sorg og savn. Det må vi alltid huske på.

Samtidig slår Statistisk Sentralbyrå fast at det ikke har vært noen overdødelighet i den norske befolkningen gjennom de første månedene av pandemien.

Enkelte former for dødelighet har faktisk gått ned på grunn av det økte hygienefokuset og begrensingen i mellommenneskelig kontakt som pandemien har medført. Årets influensasesong ser for eksempel på det nærmeste ut til å være avlyst.

Koronatilstanden i Norge står i sterk kontrast til situasjonen ellers i vår verdensdel som er den aller hardeste rammede av covid-19.

Flere europeiske land har meldt om den største dødeligheten siden krigsårene. Det italienske statistikkbyrået opplyser for eksempel at de må helt tilbake til 1944, da de allierte invaderte Italia, for å finne et år med flere dødsfall enn i 2020.

Helsevesenet der i landet har flere ganger vært i ferd med å knele under det store antallet koronapasienter med behov for livreddende pleie. Lignende signaler har kommet fra andre nasjoner på kontinentet vårt.

Vi behøver ikke gå lenger enn til vårt naboland Sverige for å finne et land med nærmest katastrofale pandemitilstander. Sverige har godt over 8000 dødsfall. Det utgjør mer enn 20 ganger så mange døde som Norge. Korrigert for innbyggertall er dødeligheten ti ganger større i vårt naboland i øst enn hos oss.

Hvis vi sammenligner Norge med det kontinentale Europa kan ulikheter i kultur, velstandsnivå, trangboddhet og lignende forklare noe forskjellen.

Men det går ikke når det gjelder svenskene. De er rett og slett for like oss. Nøkkelen til de enorme forskjellene i koronaskjebne på den skandinaviske halvøy må søkes andre steder, nærmere bestemt i hvordan pandemien er håndtert av våre lands myndigheter.

Hos svenskene har situasjonen vært preget av tvilsomme teorier om flokkimmunitet og svakt politisk lederskap.

I den innledende bekjempelsen av covid-19 fikk helsebyråkrater nærmest uinnskrenket makt i utformingen av strategien. Statsepidemiolog Anders Tegnell var overbevist om at smitten måtte få gå sin gang gjennom befolkningen og at det derfor ikke var nødvendig å stenge ned samfunnet slik de nordiske naboene hadde gjort.

Mens Norge gikk i lockdown fortsatte svenskene å feste på Stureplan i Stockholm. Da dødstallene kom helt ut av kontroll i høst, tok statsminister Stefan Löfven til slutt tilbake mer av den politiske kontrollen over smittebekjempelsen. Men da var det allerede for sent. Sverige er et av landene med høyest antall koronadødsfall per innbygger.

Storavisen New York Times har omtalt våre naboer som «verdens skrekkeksempel».

Også i Norge har de vitenskaplige fagmiljøene hatt stor innflytelse. Men det avgjørende ordet har hele tiden ligget hos regjeringen. Denne typen vanskelige og inngripende avgjørelser skal tas av politikere som må stå til ansvar overfor de som har valgt dem.

Den norske koronahåndteringen har vært preget av helt andre verdier enn den svenske. Der Anders Tegnell til tross for de enorme dødstallene fortsatt i dag uttrykker skråsikkerhet angående sine egne teorier, har norske myndigheter valgt en mye mer ydmyk tilnærming.

Både Folkehelseinstituttet og Regjeringen har vært helt åpne om hvor komplisert dette er og at man ikke alltid kan vite hva som er riktig. Det er en fremgangsmåte som har skapt tillit i den norske befolkningen.

Og kanskje viktigst av alt: Norge har også ført en mye mer solidarisk linje enn det sosialdemokratisk styrte Sverige. Ved å stenge ned samfunnet tar den yngre delen av befolkningen på seg byrder for å beskytte de langt mer utsatte eldre innbyggerne.

Det har vært med på å skape den norske koronasuksessen i 2020. Måtte den også vare i det nye året.