Hvorfor er NRK uinteressert i gode nyheter fra Midtøsten?

I norske mediers øyne er Israel mest interessant som overgriper og krigsmaskin. Ikke som partner for fred.

Det er rett og slett revolusjonerende det som de siste månedene har skjedd i forholdet mellom erkefiendene Israel og den arabiske verden.

Først kom nyheten på sensommeren om at de to golfnasjonene Bahrain og De Forente Arabiske Emirater inngår fredsavtale med den jødiske staten. Deretter fulgte Sudan opp med å normalisere sitt forhold til Israel i oktober. Og nå rett oppunder jul er det Marokko og Israel som oppretter diplomatisk kontakt.

Midt i alt dette kom også den sensasjonelle meldingen om at Israels statsminster Benjamin Netanyahu besøkte Saudi-Arabia for første gang og der traff både landets sterke mann arveprins Mohammed bin Salman og USAs utenriksminister Mike Pompeo.

Det saudiske kongedømmet og Israel skal i lengre tid ha samarbeidet i om utveksling av etterretningsinformasjon. Og nå tyder stadig flere tegn på at fiendskapet mellom disse landene er på vei mot sin avslutning. I så måte var det et viktig signal da Saudi-Arabia tidligere i høst åpent sitt luftrom for israelsk kommersiell overflygning.

En eventuell kommende avtale mellom Saudi-Arabia og Israel vil være den største fredssensasjonen på flere tiår. De fleste ord vil faktisk være fattige for å beskrive symboleffekten av at de to landene der alle de tre monoteistiske verdensreligionene har sitt arnested, opphever den formelle krigstilstanden seg imellom.

Når Abrahams barn inngår fred, tvinges man nærmest inn i den bibelske terminologien for å kunne finne passende beskrivelser.

I høst har vi altså opplevd noe så sjeldent som en stri strøm av positive nyheter fra det ellers så urolige Midtøsten. Likevel er det stort sett ganske taust i de store norske mediene om de svært viktige utviklingstrekkene vi nå ser.

NRK har et særlig ansvar fordi de har de aller største og skattefinansierte ressursene når det gjelder utenriksdekning. Men også de svikter når det gjelder å forklare det norske folk hva som nå er i ferd med å skje i den krigsherjede regionen. Hvorfor er det slik?

Man kan selvfølgelig peke på at norsk presse er en av de mer navlebeskuende i verden og at utenriksstoff systematisk nedprioriteres. Men det kan ikke være hele forklaringen, det heller.

For når det kommer dårlige nyheter fra Midtøsten, så er interessen ofte stor i norske medier. Spesielt dersom Israel kan settes i et dårlig lys, for eksempel fordi de til slutt må reagere militært på stadige rakettbeskytninger fra Gaza-stripen. I slike tilfeller vet norsk presse å kjenne sin besøkelsestid.

Kanskje skyldes også noe av den manglende medieinteressen at Donald Trump må tildeles litt av æren for det gode som nå skjer?

Det er mye negativt å si om presidenten og vi er som kjent også blant hans kritikere. Men i Midtøsten har han fått til noe som hans forgjengere på 2000-tallet ikke har vært i nærheten av.

George W. Bushs krig i Irak gjorde bare vondt til verre. Og med Barack Obama var det for det meste store ord og null resultater. Men Trump har faktisk vært med på å skape fred i en av verdens mest urolige regioner. Og det til tross for advarslene om at hans pro-israelske politikk ville ødelegge alle forhandlingsmuligheter med araberne.

Nei, vi tror nok dessverre at den manglende interessen for å dekke de store fredsgjennombruddene i Midtøsten kan skyldes at disse ikke helt passer inn i norsk presses rådende narrativ angående Israel.

Den jødiske staten er mest interessant som overgriper og krigsmaskin. Ikke som fredspartner.