Ikke alle gleder seg til jul

Denne jula kommer til å bli ekstra tøff for mange. Hva gjør vi med det, vi som er så heldige at vi kan glede oss til jul?

Det er allerede varslet: Noen kommer til å bli utestengt.

Dører som tidligere år er blitt åpnet på vidt gap for å gi mennesker fra rus- og gatemiljøet en smak av julefeiring, blir i år bare åpnet på gløtt, eller helt stengt. Har det vært trangt i herberget før, blir det enda trangere denne jula. Koronatrangt.

I 50 år har Alternativ jul i Oslo invitert til julefeiring i Oslo Kongressenter fra julaften til 2. juledag. Over 2500 mennesker bruker å komme innom.

I år har arrangøren avlyst med tungt hjerte på grunn av smittevernhensyn, melder NRK. Også i Bergen er det trangere om saligheten enn vanlig.

Det er ikke mulig for Kirkens Bymisjon å ta i mot 400 personer til feiring i Korskirken julaften, slik de vanligvis gjør. Under halvparten får plass på årets alternative, koronatilpassede arrangement. Så sant ikke økt smitte gjør at det også her må avlyses.

For den som er hjemløs og rusavhengig er jula ofte en høytid med blandede følelser. Sorg og savn blir forsterket. Kontrastene mellom egen elendighet og andres tilsynelatende vellykkethet blir påtrengende.

Desto mer kjærkomment er det gjerne da at det finnes medmennesker som viser nestekjærlighet. Nå sier Røde Kors, Blå Kors, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen til NRK at de satser på å gjennomføre aktiviteter som planlagt.

Samtidig er det trist at nettopp i år må en del høyt verdsatte tilstelninger for de mest utsatte avlyses eller innskrenkes. Henning Holstad, leder av Alternativ jul, frykter konsekvensene av at flere nå ikke har noe sted å komme i julen.

«Julen er som et forstørrelsesglass der det fine blir finere og det vonde blir vondere», sier divisjonsdirektør i Blå Kors, Kjetil Haga, i et intervju med Dagen torsdag.

En fersk undersøkelse blant norske barn og unge viser at en av ti gruer seg til jul på grunn av forhold som høyt alkoholforbruk, psykiske problemer, dårlig økonomi og familiekonflikter. I undersøkelsen som Ipsos har gjort for Blå Kors kommer det frem at pandemien har gjort at situasjonen for mange har gått fra vondt til verre.

Den beske virkeligheten er at pandemien rammer de mest sårbare hardest. Denne uken er vi blitt minnet om enda en side ved dette. Tall fra FN viser at pandemien har gjort kvinner og barn enda mer utsatt for vold i nære relasjoner.

I enkelte land har det vært en økning på nær 30 prosent. Når bedrifter må permittere ansatte, skoler og fritidsaktiviteter stenger og barn og voksne isoleres i hjemmene, kan konsekvensene bli fatale i familier som sliter.

På et overordnet plan er det et politisk ansvar å gi husløse bolig, rusmisbrukere tilbud om behandling og sårbare familier hjelp til å takle sine utfordringer.

Det er ikke bare bedrifter som trenger støttepakker for å komme seg igjennom denne koronavinteren. Særlig utsatte grupper må få det samme. Samtidig utfordres vi alle til å følge ekstra med der vi bor og gjøre det vi kan for dem som vi ser sliter.

Selv om koronaen har gjort det vanskelig å gjennomføre enkelte større planlagte arrangement, finnes det fremdeles et mylder av muligheter for hver enkelt av oss til å vise solidaritet og nestekjærlighet.