Kritisk journalistikk overfor religiøse miljø
Religionsutøvelse utenfor Den norske kirkes rammer ser ut til å bli sett på med noe større mistenksomhet enn før.
Under overskriften «Guds utvalde» har Brennpunkt-redaksjonen i NRK de siste ukene satt søkelyset på det de selv omtaler som lukkede religiøse sammenhenger. I den første episoden ble seerne med på innsiden av Brunstad Christian Church.
Denne episoden har vakt en god del reaksjoner, og debatten er ikke over. I forrige uke tok redaksjonen seerne med til Jehovas Vitner, og denne uken er det Guds menighet som blir viet oppmerksomhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Episoden om Brunstad Christian Church (BCC), også kjent som Smiths venner, handlet blant annet om sosial kontroll blant medlemmene og om finansielle transaksjoner hos flere av topplederne. Det blir ikke fastslått at disse har gjort seg skyldig i økonomisk vinning på medlemmenes bekostning, men flere har opplevd at en slik mistanke blir spredd.
Det er ikke alltid man kan påvise helt konkrete eksempler på maktmisbruk, men man sitter igjen med inntrykk av at noe ikke er helt som det skal. Denne risikoen står også journalister overfor, og det ligger en sårbarhet i at det etablerte inntrykket kan tolkes ulikt. Dette må imidlertid ikke være til hinder for undersøkende journalistisk arbeid.
For et ordinært medlem i BCC er det ikke vanskelig å forstå opplevelsen av å stå overfor en mektig motpart når det er NRK man møter. Hos en allerede sårbar minoritet kan følelsen av utenforskap allerede sitte dypt i, og det at det blir satt et slikt søkelys på menigheten kan bidra til at denne følelsen blir forsterket.
På den annen side kan ikke dette i seg selv være noe avgjørende argument mot kritisk journalistikk. Det kan komme reaksjoner også om fremstillingen er perfekt balansert. Det handler blant annet om holdninger, eller fordommer, som finnes blant annet hos dem som ytrer seg i ulike kommentarfelt.
Det ser ut for at vi står overfor en økende interesse for å undersøke forholdene i såkalte lukkede religiøse miljøer. Årsakene til det er nok mange og sammensatte. Et par viktige faktorer er antakelig fremveksten av islamistisk inspirert terror, som har blitt særlig aktuelt etter angrepene i USA 11. september 2001.
I tillegg har angrepene på regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 minnet om at radikalisering av den farlige typen også kan finne sted hos mennesker med bakgrunn i historisk kristne samfunn som det norske.
Her i landet bidrar dette til at religionsutøvelse utenfor Den norske kirkes rammer ser ut til å bli sett på med noe større mistenksomhet enn før. Dette er en utvikling troende mennesker må være på vakt mot. For det er fare på ferde når forenklingen går på bekostning av sannferdigheten.
Det er stor forskjell på en voldsforherligende ideologi med islamistisk utgangspunkt og frikirkelig kristendom, for eksempel.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men så er det også en viktig side ved saken at det finnes religiøse miljøer som har potensial til å bli farlige for menneskers psykiske helse, og som kan legitimere ulike slags overgrep. Derfor er det nødvendig å møte kritisk journalistikk med kunnskap.
Når NRK omtaler de tre nevnte sammenhengene som kristne samfunn, hopper de over at Jehovas Vitner tradisjonelt ikke er anerkjent som kristne av andre kirkesamfunn. Med en slik forenkling har rikskringkastingen ikke gitt seg selv det beste utgangspunktet.
