Skjermslaver

Bare et drøyt tiår etter at smarttelefonen ble lansert, er den i alles ­lommer. Eller er det mer treffende å si at vi alle er i dens lomme?

Det er sterkt å påstå det, men vanskelig å ­komme fra: Aldri er et så revolusjonerende verktøy­ som smarttelefonen så raskt blitt allemannseie. Bare et drøyt tiår etter at den ble lansert, er den i alles ­lommer. Eller er det mer treffende å si at vi alle er i dens lomme?

Forfatter Bjørn Gabrielsen, som også er kjent som bokanmelder i Dagens Næringsliv, har i år gitt ut boken «Skjermslaver».

– Hadde mitt 19 år gamle jeg sett meg i dag, ville han trodd jeg hadde en tvangslidelse, sånn som jeg stadig skjeler til telefonen, sa Gabrielsen til ­Klassekampen i sommer.

For egne barn har han skrudd av tv-en og fjernet alle nettbrett og telefoner. Han er urolig for at barn leker mindre og stirrer mer på tom underholdning.

Forskningen på feltet er ikke entydig. Slik er det ikke så sjelden med forskning, særlig på relativt nye fenomener. «Barn fungerer fint sammen med andre mennesker selv om de tilbringer mye tid på skjerm», var konklusjonen i en amerikansk studie som ble omtalt på forskning.no i vår. Men annen forskning tyder på det motsatte.

Det er ikke alt som er like lett å forske på. ­Mange faktorer skal tas hensyn til. Og folk er forskjell­ige. Manges erfaring og sunt bondevett tilsier imidlertid at det neppe er trivsels- og helsebring­ende å tilbringe mest mulig tid med nesen i en lysende firkant.

For det ene skal man ikke ha rare ­observasjonsgrunnlaget for å slå fast at det gjør samtaler mer springende og stadig napper i oppmerksomheten vår.

For det andre har vi ikke bare fått umiddelbar tilgang til uendelig mye nyttig og interessant, men også utenkelig mye som er både tomt tidsfordriv og i verste fall direkte skadelig. Det gjelder ikke minst barn, men også voksne.

Den lille, lysende firkanten følger de fleste fra den vekker oss om morgenen vil vi sovner med den ved vår side om kvelden. Og i løpet av natten kan den ha fanget opp både hva som er skjedd i verden­ og hvor stabil søvnen vår har vært. Den har gjort armbåndsur, fasttelefon, radio, tv, kalkulator, ­kalender og kamera mer eller mindre overflødige.

Det er et gapende misforhold mellom hvor store følger denne revolusjonen kan ha og hvor mye de fleste av oss har reflektert over den. Eller kanskje rettere: Hvor lite.

Når alt og alle er tilgjengelig for alt og alle, alle steder, utfordrer det helt grunn­leggende sider ved det å være menneske og det å leve i fellesskap med andre mennesker.

For de færreste vil det være noe realistisk alternativ å fjerne alle skjermene fra livet. Både i arbeid og fritid er digital informasjon og kontakt vesentlig for de fleste av oss.

På mange måter har det gjort livet mer lettvint og gitt tilgang til mye som kan være positivt. Men det krever stor grad av visdom og vilje til å sette grenser. Ellers skylles vi lett av sted av nye innskytelser og impulser.

Tiden er det mest dyrebare Gud har gitt oss. ­Mennesket har bare øyeblikket og evigheten. Å ­forvalte tiden er vår største utfordring. Det er verdt å tenke gjennom hvordan smarttelefonen gjør denne utfordringen enda større. Og vurdere hvilke konsekvenser det bør ha.