Der kristne stiller bakerst i køen
La oss gå ut i gatene og heve fakkelen for dem som blir forfulgt for sin tro og som er enda sterkere rammet av pandemien enn oss selv.
Det er sesong for fakkeltog for trosfrihet. I år lager koronarestriksjoner utfordringer for arrangørene. Men nettopp på grunn av korona er det kanskje viktigere enn noen gang å gå i tog for dem som forfølges på grunn av sin tro. Pandemien har gjort disse sårbare gruppene enda mer utsatt enn før.
Tenk bare på alle dem som sitter fengslet for sin tro i land som Iran og Kina, Eritrea og Vietnam. I overfylte fengsler kommer faren for koronasmitte enda nærmere enn for oss som kan bevege oss fritt i samfunnet, eller lukke døren til et trygt hjemmekontor.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Eller tenk på dem som har måttet flykte på grunn av sin tro og som nå lever i leirer eller fattige boligstrøk med dårlige hygieneforhold og skrøpelig helsetilbud. Hvis viruset rammer, har de små muligheter til å beskytte seg.
I mange land er religiøse minoriteter blant de fattigste. For dem er ikke korona bare farlig fordi de neppe får medisinsk hjelp hvis de blir syke. For dem er korona også en trussel fordi det er blitt enda vanskeligere å forsørge familiene. Når samfunnet stenges ned og alle får ordre om å holde seg hjemme, er sulten den eneste gjesten som banker på døren.
Da er det opprørende å høre rapporter om at religiøse minoriteter ofte får lite eller ingen ting når koronahjelp skal deles ut. Det er derfor «bakerst i køen» er tema når det i år arrangeres fakkeltog i 13 norske byer.
Ifølge Åpne Dører er Pakistan, Nord-Nigeria, Sri Lanka, Malaysia og India land der det har vært vanskelig for kristne å få den hjelpen de trenger. Trengende fra majoritetsreligionene blir prioritert. Minoritetsfamilier må stille bakerst i køen, hvis de får stå i kø i det hele tatt. Den beske virkeligheten er at de sulter fordi de tror «feil».
Det finnes også en rekke eksempler på at myndigheter har brukt kampen mot covid-19 som redskap for å stramme grepet om kristne og andre troende. Selv under den mest kritiske fasen av pandemien fortsatte kinesiske myndigheter å rive kors og stenge kirker – nettopp med pandemien som påskudd. Flere steder ble også online-gudstjenester forbudt.
Mange kinesere er redde for at det skal bli vanskelig å møtes også etter pandemien. Fra Kina kom dessuten meldinger om at muslimske uighurer ble tvangsflyttet og brukt som arbeidskraft i deler av landet som var stengt ned. Myndighetene var altså villige til å utsette dem for smitte for å holde hjulene i gang, konkluderer Stefanusalliansen.
Og til tross for alle gode tiltak for å hindre koronaviruset i å spre seg, er det noen virus som sprer seg med uforminsket kraft, nemlig ryktene og konspirasjonsteoriene. I jakten på syndebukker er muslimer blitt anklaget for å spre korona i India, mens kristne har fått skylden for det samme i Tyrkia og Egypt.
Det er mye vi ikke kan gjøre denne høsten, da mange av oss enda en gang er beordret tilbake på hjemmekontor og strenge koronatiltak er innført over hele landet. Å gå i fakkeltog for forfulgte er likevel mulig de fleste steder, så lenge en holder god avstand til hverandre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dermed er utfordringen gitt: La oss gå ut i gatene og heve fakkelen for dem som blir forfulgt for sin tro og som er enda sterkere rammet av pandemien enn oss selv.
