Si ja til Smiths Venner

Midt i det heftigste mediekjøret på flere år ber Smiths venner om å få bli fullt medlem i Norges Kristne Råd. Det bør innvilges.

De er best kjent som Smiths venner, men i vår tid foretrekker de å bli kalt Brunstad Christian Church, oppkalt etter det gigantiske menighetssenteret som bevegelsen har bygd opp ved Oslofjorden i Vestfold.

Vi snakker om en helt spesiell plante i den norske religiøse floraen. For dette er faktisk det eneste norskstartede kristne trossamfunnet som har fått internasjonal utbredelse. Selv hevder de i dag å ha lokale foreninger i 50 ulike land.

Bevegelsen var tradisjonelt kjent blant annet for sine store familier og de kvinnelige medlemmenes lange skjørt, men også en utbredt isolasjon fra andre kristne.

Men nå er ting i ferd med å endre seg i Brunstad Christian Church. Ikke bare på det ytre planet, men også når det gjelder interessen for å ha kontakt med bredden av norsk kristenhet.

Lytt til denne lederartikkelen som podkast her:

Nyheten som Dagen brakte på onsdag om at Brunstad Christian Church søker medlemskap i det fremste felleskristne organet her i landet, Norges Kristne Råd, er det kanskje fremste beviset på det. Brunstad har hatt observatørstatus i rådet i ett år, men ønsker nå altså full innlemmelse.

Etter vår mening er dette en søknad som Norges Kristne Råd bør innvilge. Det standpunktet tar vi ikke fordi vi nødvendigvis går god verken for teologi eller praksis i bevegelsen.

Og selvfølgelig heller ikke for det sterke pengefokuset som NRK Brennpunkt dokumenterte i programmet som ble sendt samme kveld som vedtaket om å søke medlemskap.

Men vi synes Norges Kristne Råd bør si ja nettopp fordi rådet verken er noe teologisk smakspoliti eller et domsorgan for indre forhold i de ulike kristne trossamfunnene. Deres oppgave er ikke å ta stilling til særegenhetene i lære og praksis. Da ville jo hele rådet totalhavarert allerede på sitt første møte. Så store er forskjellene mellom de ulike retningene innen kristenheten.

Norges Kristne Råd eksisterer av helt andre grunner. Gjennom sin blotte eksistens markerer de at den kristne kirke har noe helt sentral som samler, på tross av de store interne ulikhetene.

Derfor blir Brennpunkt-dokumentarens innhold lite relevant når det gjelder akkurat dette spørsmålet om medlemskap. Norges Kristne Råd tar jo heller ikke stilling til Den katolske kirkes sølibatpåbud for prester.

De har ikke noen mening om bruken av tungetale i Pinsebevegelsen, helbredelsesteologien i Oslo Kristne Senter eller dåpspraksisen i Baptistsamfunnet. Og for den saks skyld heller ikke om Adventistsamfunnets bruk av profeten Ellen G. Whites skrifter.

Strengt tatt er det bare ett spørsmål Norges Kristne Råd skal besvare: Er Brunstad Christian Church et kristent trossamfunn? Og det er det vanskelig å gi noe annet enn et positivt svar på, så lenge det er snakk om en bevegelse som slutter seg til de felleskristne bekjennelsesskriftene.

Samme tenkning og prinsipp bør for øvrig ligge til grunn for å holde Jehovas Vitner og Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige utenfor. Dette er organisasjoner på utsiden av kristenheten. Og de blir heller ikke mer kristne av at både TV2 og NRK feilaktig har begynt å kalle dem for det.

Vi synes Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, kommer med kloke betraktninger i intervju med Dagen. Han ser positivt på søknaden og skryter av de samtalene som har vært ført mellom rådet og Brunstad Christian Church.

Medlemssøknaden kommer altså samtidig som det er fornyet medieinteresse for Brunstad Christian Church. Og selv om NRKs dokumentar om bevegelsen etter vår mening ikke bør få følger for spørsmålet om medlemskap, så bør den få andre konsekvenser. I den gode økumenikkens ånd vil vi komme med to konkrete oppfordringer til Brunstad Christian Church: Større åpenhet og mindre pengefokus.

Til Dagen uttrykker forstanderen i Brunstad Christian Church, Harald Kronstad, et håp om å komme ut av det han kaller «lukket-båsen». Vi tror det er et genuint ønske.

Men hvordan man reagerer på kritikk, spesielt fra mediene, er også en målestokk på graden av åpenhet. Stiller man opp foran kamera? Eller svarer man «ingen kommentar» og sender godt betalte advokater ut for å forsvare seg?

Håndteringen av NRKs kritiske spørsmål viser at trossamfunnet fortsatt har en vei å gå her. Og den demoniseringen av mediefolk og mediebedrifter som NRK har dokumentert fra sentrale folk i Brunstad Christian Church, bør man kutte ut med en gang.

Så er det er vanskelig å ta stilling til alle detaljene angående mulige tvilsomme økonomiske disposisjoner som kommer frem i NRK Brennpunkts program. Men en ting synes i hvert fall klart. Det legges et ganske tydelig press på medlemmene til å bidra økonomisk i form av gaver eller dugnadsarbeid.

Samtidig lever ledere i bevegelsen i relativt stor rikdom. Det er uenighet om den velstanden kommer fra medlemmenes penger. Disharmonien er uansett åpenbar.