Fra prideparade i Oslo 2015. F
...
Fra prideparade i Oslo 2015. Foto: Vidar Ruud, NTB
Leder
Diskriminering eller ulikt teologisk syn?
Del
Også LHBT-ansatte i kirken må forholde seg til at det er rom i kirken for å mene at ekteskapet mellom en mann og en kvinne er den eneste akseptable samlivsformen. Å bli eksponert for et slikt teologisk syn er ikke diskriminering.

Forskningsstiftelsen FAFO har publisert en ny rapport om LHBT-personers arbeidsmiljø i Den norske kirke.

Det er særlig ett funn som har preget pressedekningen av undersøkelsen. I rapporten fremgår det at hver femte ansatt i Den norske kirke med LHBT-identitet oppgir at de har opplevd diskriminering i arbeidet sitt. Det gjelder alt fra holdninger blant kirkegjengere til overordnede som forskjellsbehandler dem.

La det være sagt helt fra starten og dessuten så klart og tydelig det er mulig: Det finnes absolutt ingen unnskyldning for å behandle sine medmennesker på en utilbørlig måte. Selvfølgelig gir heller ikke forskjeller i teologisk syn noe frikort til å opptre ufint overfor homofile.

Tvert imot. Den som påberoper seg bibeltroskap har et særlig ansvar for å følge Skriftens ord om hvordan vi skal opptre overfor vår neste, uansett seksuell orientering og kjønnsuttrykk. «La alle mennesker få merke at dere er vennlige», formaner apostelen Paulus oss (Fil 4). «Alle» betyr som kjent «alle», samme hvilken bibeloversettelse man måtte bruke eller hvilket bibelsyn man har. Det er rett og slett veldig vanskelig å bortforklare.

Det er ingen tvil om at det er begått mange overgrep mot homofile fra kirke og samfunn opp gjennom årene. Kanskje minst like mye fra samfunnet som fra kirken, faktisk. Vi har jo bare de siste dagene fått demonstrert hvilke store utfordringer som fortsatt finnes i idretten på dette området der nedsettende uttrykk om homofile fortsatt brukes som skjellsord.

Men nå er det altså kirken det handler om. Også der gjenstår det nok et arbeid med å luke ut uakseptabel adferd mot LHBT-personer. Det skal FAFO-forskerne ha takk for jobben med å ha avdekket.

Når vi leser rapporten, er det likevel et spørsmål vi ikke helt klarer å fri oss fra: Hvor mye av det kirkens homofile ansatte opplever er virkelig diskriminering og hvor mye handler om ulikheter i teologisk oppfatning?

Ja, vi har forståelse for at det kan oppleves krevende for en LHBT-person at andre kirkelige ansatte eller kirkegjengere har et annet syn på kristen samlivsetikk enn det en selv har. Og det blir naturligvis personlig når det dreier seg om ens eget samliv.

Men likevel, Den norske kirke har vedtatt at den skal holde seg med to syn på likekjønnet samliv, som begge ansees som teologisk legitime. Det betyr at det er rom for å mene at ekteskapet mellom en mann og en kvinne er den eneste akseptable samlivsformen. Også LHBT-ansatte i kirken må forholde seg til det. Å bli eksponert for et slikt teologisk syn er ikke diskriminering.

Så håper vi også at kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum vil vie like stor oppmerksomhet til arbeidssituasjonen til de som står for kirkens klassiske syn, som hun gjør for de LHBT-ansatte.

Hvordan går det med sogneprest Bjarne Gustad i Kautokeino etter at han havnet i hardt vær etter en tale til konfirmantene ? Hvordan har han det, kvinneprestmotstanderen Mikael Brun? Hvordan opplever de arbeidsmiljøet sitt, alle de prestene som ikke vil vie homofile og som blir nærmest mobbet bort fra sine lokalsamfunn?

Når får vi en FAFO-rapport om dem?

lhbt,diskriminering,lederartikkel