Nei til meningspoliti i Norge

Politiet skal forsvare ytringsfriheten, ikke refse dem som bruker den.

Det er Aftenposten og nettavisen til Human Rights Service som forteller om en helt spesiell tildragelse i Kongsberg mandag i forrige uke.

Utpå kvelden dukker fire politifolk opp på døren til en familiefar. Grunnen til det uanmeldte politioppbudet på hans hjemmeadresse er at han tidligere på kvelden hadde hengt opp en rekke plakater med Muhammed-tegninger rundt om i Kongsberg sentrum.

Til Aftenposten sier mannen, som ønsker å være anonym, at han gjorde det for å vise solidaritet med den franske læreren Samuel Paty som nylig ble halshugget på åpen gate i Paris nettopp for å ha vist frem karikaturtegninger av islams profet.

Ifølge intervjuet i Aftenposten skal politifolkene ha truet familiefaren med rettslige konsekvenser hvis han ikke tok ned tegningene og dessuten lovet ikke å gjøre noe slikt igjen. Han hevder at politifolkene sa til ham at «samfunnet ikke ønsker dette» og at «vi kan ikke ha slike gærne Trump-supportere som går rundt og henger opp plakater».

Overfor Aftenposten beklager regionsleder i Sør-Øst Politidistrikt, Øyvind Aas, sine egne politifolks opptreden. Han innrømmer at politiet ikke kan pålegge noen å fjerne Muhammed-tegninger og at ordensmakten heller ikke skal mene noe om ytringer som blir hengt opp.

Hendelsen får nå likevel et interessant politisk etterspill. Frps stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen har sendt et skriftlig spørsmål til justisminister Monica Mæland. Han ønsker å forsikre seg om at statsråden vil «instruere politiet om at slike forhold ikke skal finne sted i Norge». Amundsen vil også at ministeren skal «redegjøre for vilkårene for at politiet kan gripe inn og sensurere kritiske ytringer rettet mot islam».

Vi er enig med Frp-representanten i at det trengs en klargjøring av politiets praksis på dette området. For det er tydeligvis ikke alle i politikorpset som har skjønt hva som er ordensmaktens viktigste oppgave på feltet ytringsfrihet. Faktisk ikke helt på toppen heller.

Så sent som i fjor sendte politidirektør Benedicte Bjørnland ut en politiordre om å avverge «skjending av Koranen» i forkant av en SIAN-markering der det ble annonsert at islams hellige bok skulle brennes. Også Bjørnland ble tvunget til en lite ærerik retrett fordi ordren hennes sannsynligvis var i strid med grunnlovens utrykkelige forbud mot forhåndssensur. Når selv sjefen deres kan gjøre så alvorlige feil, er det kanskje ikke så rart at menige politifolk ikke helt vet hva de skal gjøre.

Noen har tydeligvis misforstått og oppfattet det dit hen at det er politiets jobb å beskytte folk mot ytringer enkelte kan oppfatte som krenkende. Det er det altså ikke. Ordensmaktens oppgave er å verne den grunnlovsfestede retten som alle norske borgere har til å gi uttrykk for sine meninger, inkludert støtteerklæringer til en halshugget fransk lærer.

Slik sett burde politiet heller vært opptatt av å ivareta sikkerheten til den modige familiefaren fremfor å legge seg opp i hvordan han bruker sin ytringsfrihet. Det er andre typer regimer som setter politiet inn mot folk som uttrykker sine meninger. Vi skal ikke drive med sånt her i Norge.