STØTENDE: Betydningen av episoden der en svensk fotograf ba en elev skjule korset bør ikke overvurderes, men heller ikke undervurderes, mener Dagen.

Korset skal ikke skjules

Det skulle nok blitt ramaskrik hvis en skolefotograf hadde bedt en muslimsk jente ta av seg hijaben.

Da en klasse ved en svensk ungdomsskole skulle fotograferes i august, fikk en av elevene beskjed om å skjule korset. Fotografen mente ifølge 15-åringen at det kunne være krenkende hvis det kom med på klassebildet.

Som det fremgikk av omtalen i Dagen i går, har svenske Dagen skrevet om saken. Avisen har vært i kontakt med den aktuelle skolen. Rektoren opplyser at fotografen var fersk i jobben som skolefotograf og at firmaet har tatt på seg ansvaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Feil gjør alle fra tid til annen, og man skal være forsiktig med å lese for mye inn i en slik situasjon. Men man skal også være på vakt mot å lese for lite inn i den.

Bare rundt halvparten av svenskene mener det er veldig viktig at mennesker kan praktisere troen sin fritt,ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center som ble publisert tidlig i år. Til sammenlikning er det 96 prosent svenskene som mener likestilling mellom kjønnene er svært viktig.

Den lave prioriteringen av trosfrihet er tankevekkende når man sammenlikner med andre land i Europa. Andelen som mener trosfrihet er veldig viktig er vesentlig høyere i Storbritannia (75 prosent), Tyskland (72 prosent) og Ungarn (70 prosent).

I land som Nederland, Frankrike og Spania var derimot vektleggingen av trosfrihet nokså lik den man fant i Sverige. Totalt var 34 land i verden med i undersøkelsen. Norge var ikke blant dem.

Forklaringene på hvorfor trosfriheten blir verdsatt, eller ikke verdsatt, kan nok variere fra land til land.

Men i de nordiske landene virker det rimelig å anta at en økende andel mennesker med en sekulær virkelighetsforståelse, fører til en minkende forståelse for hvor viktig det er å kunne leve i samsvar med sin religiøse overbevisning.

Hvis det bevisst eller ubevisst spres en forestilling om at dette bare dreier seg om mennesker som innbiller seg at de har en «usynlig venn» eller tror på utdaterte myter, kan det bli trangt for den som har en tro.

Og særlig utfordrende kan det bli hvis man tilhører det som har vært flertallsreligionen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Borgere med annen kulturell bakgrunn kan bli møtt med en helt annen grad av forståelse og toleranse. Det skulle nok blitt ramaskrik hvis en skolefotograf hadde bedt en muslimsk jente ta av seg hijaben.

Assisterende generalsekretær Jacob Rudenstrand i Svenska Evangeliske Alliansenpåpekte nylig i en kommentarartikkel at Sverige har en lang vei å gå når det gjelder friheten til å tenke selv og gi uttrykk for egne oppfatninger.

Her skal vi ikke være for snare til å rette pekefingeren mot Söta bror og tenke at alt står mye bedre til hos oss. Mentalt og kulturelt har vi langt flere likheter enn fellestrekk med Sverige.

Poenget er ikke å gå med korset mest mulig synlig i alle mulige sammenhenger. Den enkelte må vurdere hvordan man er komfortabel med å markere troen sin på denne måten, og hva man vil signalisere med å gjøre det.

Men uavhengig om vi går med et kors eller ikke, er det viktig å minne både seg selv og omgivelsene på at en tro ikke bare er en privatsak. «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.

Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer», heter det i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.