Debatter som kan redde liv

Det er underlig at så mange nå ønsker å utvide abortgrensen, når de samme har et sterkt engasjement for sårbare grupper på andre områder.

Det går mot en vår med abortdebatter på flere landsmøter. De fleste partiene på Stortinget vurderer å utvide grensen for selvbestemt abort. Dette kommer frem i førsteutkastene til nye partiprogram, som Dagen skrev om i går.

Dermed kan dagens grense, som har ligget fast siden loven ble vedtatt i 1975, henge i en tynn tråd. Kun Høyre gir dagens abortlov full støtte, mens Frp stiller medlemmene fritt. KrF ønsker på sin side å fjerne abortloven og erstatte den med en grunnlovsfestet rett til liv.

Fra MDG og SV hevdes det nå at det er KrF som har provosert frem forslagene om utvidet abortgrense. De viser til regjeringens innstramming i regelverket for tvillingabort og KrFs bruk av abortloven i partiets «retningsvalg» i 2018. «Forslagene som kommer nå er en motreaksjon som er fremprovosert av de som ønsker å svekke abortloven», sier Kirsti Bergstø som leder SVs programkomité.

«Forsøkene fra Erna Solberg og KrF på å stramme inn kriteriene for senabort kan faktisk føre til det motsatte», skrev VG-redaktør Hanne Skartveit i fjor. Det kan se ut som hun fikk rett i sin advarsel.

Kritikerne vil si at KrF vant noe, men ligger an til å tape mye mer. Å slå fast at partiet gamblet høyt og tapte, er likevel for lettvint. De visste selvsagt at motstanden var formidabel. Skulle de da ha latt være å gjøre det de mente var det rette, da anledningen bød seg?

Så må vi også minne om at det var Erna Solberg som signaliserte mulighet for å endre abortlovens paragraf 2c, om kriteriene for senabort, for å lokke KrF inn i regjeringen.

Samtidig er det en lite konstruktiv tilnærming, hos dem som vil utvide abortgrensen, hvis gjengjeldelse er motivet som driver dem. Det er useriøst å gjøre et så alvorlig spørsmål til politisk spill.

Spørsmålet om selvbestemt abort vekker sterke følelser både hos motstandere og forkjempere. Det er forståelig. For enten man ser dette som et spørsmål om kvinners selvbestemmelse over egen kropp eller som en kamp for de ufødte barnas rett til liv, berører det grunnleggende verdier.

Likevel er det, som Civita-leder Kristin Clemet påpeker i dagens avis, underlig at så mange nå ønsker å utvide abortgrensen, når de samme har et sterkt engasjement for sårbare grupper på andre områder. «Jeg synes det er rart når så mange er opptatt av å redde kloden, at ikke flere har et sterkere engasjement rundt menneskelivet», sier hun.

Det styrker neppe de ufødte barnas sak at frontene er skarpere enn på lenge. Stilt foran den nye, varslede abortdebatten, må det være et mål å dempe frontene, så partene kan bli villige til å lytte til hverandre. Det skulle ikke være noen motsetning mellom å snakke tydelig om det som er rett, samtidig som man gjør det med en slik varme og gjensidig respekt at man kan få motparten i tale.

For motparten i denne saken har ofte demonstrert sitt bankende hjerte for sårbare grupper i andre saker. Da skulle det være mulig å male det ufødte barnets menneskeverd så tydelig for øynene deres, at de ser at dette er den mest utsatte gruppen av dem alle.

Hvordan kan debatten føres på en måte som redder liv? Dét er det store spørsmålet.