Politisk hærverk

Opprettelsen av det nye partiet Sentrum representerer ikke godt politisk håndverk. Det minner mer om politisk hærverk.

Ved stortingsvalget i 2017 stilte hele 24 partier til valg. Blant det store flertallet som var milevis unna stortingsplass var partier som Liberalistene, Alliansen, Pensjonistpartiet, Partiet De Kristne, Piratpartiet, Helsepartiet, Feministisk Initiativ og Demokratene.

I 2021 kommer listen over de som mislykkes til å bli enda lengre. Da vil den bli utvidet med nyskapningen Sentrum.

Lanseringen av det nye partiet Sentrum kom ikke helt ut av det blå da nyheten sprakk sent tirsdag kveld. Det har vært ganske så tydelig at deler av venstresiden i KrF ikke har kunnet forsone seg med det knappe og bitre nederlaget de gikk på under striden om retningsvalget høsten for to år siden.

Enkelte av dem organiserte seg i nettverket Drivkraft, og derfra så kanskje ikke veien frem til en partidannelse så lang ut.

Men det som virkelig kom overraskende, var navnet på partiets frontfigur. At Sentrum skal ledes av den tidligere Arbeiderparti-politikeren Geir Lippestad gir også partiet et litt annet politisk preg enn dersom det kun skulle være sammenslutning av misfornøyde KrF-ere.

Ut fra det lille som har kommet frem om hvilken politikk man vil føre, fremstår nyskapningen som et parti som ligger lenger til venstre enn det navnet umiddelbart skulle tilsi. For eksempel vil Sentrum åpne grensene, men stenge oljekranene. Det er en politikk man må bortenfor Arbeiderpartiet før man finner noen utbredt støtte for.

Slik sett vil Sentrum kunne være en utfordring for flere enn KrF, for eksempel for Miljøpartiet De Grønne. Begge disse partiene fører en kamp mot sperregrensen.

Og da kan det være brysomt nok med de tidels prosentene et parti som Sentrum kan stikke av med. For det kan til slutt være akkurat de marginene som skiller i kampen som småpartiene fører for å komme over sperregrensen.

Situasjonen er likevel aller mest krevende for KrF siden brorparten av Sentrums støttespillere har bakgrunn derfra. KrF har nå også havnet i en slags skvis mellom to minipartier som utfordrer dem fra hver sin side. Sentrum kritiserer KrF for å gå for langt til høyre, mens Partiet De Kristne mener de står for langt til venstre.

Selv om Lippestad og andre nå prøver å late som noe annet, er Sentrum et parti som kun har promillepotensial. At partiet skulle kunne oppnå stortingsrepresentasjon er selvfølgelig utenfor enhver realisme.

Det er allerede kjempetrangt i sentrum. Og partiet med samme navn vil kun få en oppslutning på null komma et eller annet. Egentlig forundrer det oss at kloke og fornuftige mennesker som vi jo her snakker om, ikke innser det.

Den eneste politiske innflytelsen de vil kunne oppnå, er at de eventuelt kan klare å vippe noen andre, først og fremst KrF, under sperregrensen. Akkurat det har nyskapningen for øvrig til felles med Partiet De Kristne.

Slik sett ligner det Lippestad & co nå driver med, på en form for politisk hærverk.

Vebjørn Selbekks datter arbeider som kommunikasjonsrådgiver i KrF.