Du har lånt det fra Gud
På dette området har kristne i dag virkelig grunn til å tenke gjennom hvordan vi i større grad kan være en motkultur.
Gjenbruk er på moten. Som Dagen skrev i går, er det blitt mer trendy å handle klær som andre har gått med tidligere. Også andre gjenstander ser ut til å bytte eiere i økende grad. Med et voksende antall gjenbruksbutikker og stadig flere salgskanaler på nettet er bruktmarkedet blitt større.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Motivasjonen for å kjøpe ting som andre har eid tidligere, kan variere. For noen kan det handle om at man kan få råd til varer som man ikke har økonomi til å skaffe seg på full pris.
For andre kan det dreie seg om å leve mer bærekraftig. Hensyn til både miljø og fordeling taler for at vi ikke alltid må kjøpe alt nytt. Det er bra om brukbare ting kan komme til nytte for andre.
Å kjenne sine egne behov har alltid vært en kunst. Mennesket har en forunderlig evne til å greie oss med lite hvis vi må, men vi har også en ustoppelig trang til å skaffe oss mer hvis vi kan.
Som nordmenn har vi opplevd en eventyrlig velstandsvekst de siste tiårene. De fleste av oss har fått langt mer å rutte med. Parallelt har vi fått et stadig større utvalg av varer til lavere priser. Det gjelder ikke minst klær.
Å ha gode, praktiske og pene klær er i utgangspunktet en gave fra Gud som vi skal ta imot med takknemlighet. Det er ikke bare til glede for oss selv, men også for andre at vi er velstelte og skikkelig kledd hvis vi har anledning til det. På et vis er det en måte å vise hverandre respekt og verdighet.
Interessant nok er lysten på fine klær noe vi også kan lese om i Bibelen. I Jesu liknelse om den rike mannen og Lasarus, står det om den rike at han kledde seg i den fineste lin og levde hver dag i herlighet og glede. Men han glemte at han skulle stå ansvarlig for Gud med livet sitt. Han hadde mer enn nok med å nyte de gode gavene han hadde fått og husket ikke på Giveren.
I Det nye testamente blir vi minnet om at den virkelige skjønnheten ikke ligger i det ytre, men i det indre. Pynt kan ha sin verdi, men det virkelig vakre er mennesker som gir rom for at kjærligheten til Gud og medmennesker kan vokse. Da kommer våre egne og andres behov mer naturlig i balanse.
En klok forkynner utarbeidet en morsom definisjon på en materialist: Det er en som har mer enn jeg. For de fleste av oss kan det være nærliggende å være mer kritisk til hvordan andre kler seg og ter seg enn å utøve sunn selvkritikk. Vi tilpasser oss lett det som er vanlig og akseptert i vårt eget miljø. Først når vi blir eksponert for andre som har andre idealer, skjønner vi at disse ikke er så selvsagte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Gjenbruk løser i seg selv ikke mange av de utfordringene vi står overfor, enten vi snakker om miljø eller fattigdomsbekjempelse. Det er fullt mulig at klær og andre ting kan få for stor oppmerksomhet også om vi kjøper dem brukt.
Men er det ett område der kristne i dag virkelig har grunn til å tenke gjennom hvordan vi i større grad kan være en motkultur, og gjøre livet lettere for dem som har det trangt, må det være hvordan vi disponerer de økonomiske midlene våre.
Dypest sett er det Gud som eier alt. Samme hvor mye vi måtte ha på konto, er det egentlig et midlertidig lån. Dermed blir ansvaret for å forvalte det så viktig å ta alvorlig. Det handler til syvende og sist om hva som skal være styrende og bærende for oss.
