Viktig verdikamp, farlig populisme

Det er ingen grunn til å ta lett på den trusselen Viktor Orbán utgjør mot hardt tilkjempede demokratiske verdier.

57 år gamle Viktor Orbán har måttet tåle skarp kritikk fra vestlige politikere. Det har han fortjent. Professor Janne Haaland Matlary pekte i gårsdagens avis både på «populistisk metode, maktkonsentrasjon, svake domstoler og mye pressmakt for regjeringen» som årsaker til dette.

Ungarn har fått en rolle som ytterpunkt i EU, hvor selve rettsstatens prinsipper er satt i spill. Det er ikke vanskelig å forstå at vestlige statsledere ser med uro på den utviklingen Orbán står i spissen for.

Men det finnes også en annen side ved saken. Den handler om verdikonflikten som på mange måter deler Europa. En indikator på konflikten er holdningen til likekjønnede ekteskap. Dette står vesentlig sterkere i Vest-Europa enn i kontinentets sentrale og østlige deler. Årsakene til dette er sammensatte. Og det er ikke uten videre enkelt å fastslå hvor stor vekt ulike historiske faktorer bør tillegges.

For Ungarns del handler Orbáns sterke stilling også om trangen til selvbestemmelse. Opplevelsen av å ha vært gjenstand for historisk urett har ungarerne til felles med blant andre polakkene. Derfor er det ikke gitt at formaninger fra vestlige ledere har den ønskede effekten.

Det å spille på dype religiøse strenger i befolkningen kan være et kynisk grep fra en maktpolitiker med en til dels skummel agenda. Vi bør ikke late som om Orbán er noen sannhetens og frihetens herold. Men det er likevel en kjensgjerning at når den ungarske statsministeren oppfordrer til å støtte oppunder landets kristne røtter, treffer han en klangbunn som finnes i befolkningen uavhengig av hvem som leder landet til enhver tid.

Og her ser vi en interessant utvikling ved at sentral-europeiske land nå, en generasjon etter at Berlinmuren og Sovjetunionen falt, i større grad ser ut til å utnytte et ledig rom. Ønsket om å stå opp for tradisjonelle familieverdier vinner som regel lite gehør i Vest-Europa. Den ideologien som hvert år blir synliggjort ved pride-markeringene utmerker seg ikke med noen videre toleranse for annerledes tenkende.

Det er en kjensgjerning at mye har endret seg på kort tid når det gjelder forståelsen av familie, kjønn og samliv. For mange har dette vært kjærkomment. Men det finnes også mange som er bekymret både over utviklingen i seg selv, og over hvor liten interesse det synes å være for å drøfte problematiske sider ved den.

Professor Matlary viser til polakkenes og ungarernes avvisning av det hun kaller gender-ideologien, hvor kjønn blir redusert til noe subjektivt, og hvor de biologiske kategoriene mann og kvinne - og dermed også mor og far - blir forsøkt opphevet. Denne motstanden blir ikke lenger sett på som et legitimt standpunkt hos oss, mener professoren. Og det er lett å forstå hva hun mener.

Det er ingen grunn til å ta lett på den trusselen Viktor Orbán utgjør mot hardt tilkjempede demokratiske verdier. Det er farlig hvis noen i gleden over å se en som våger å kritisere den moderne verdipolitikken overser det han ellers står for.

Men motsatt går det også an å anerkjenne de verdiene Orbán tar til orde for å støtte opp om, samtidig som man fortsatt advarer mot blant annet nedbygging av det ungarske rettsvesenet.