Det finnes ingen bedre investering for noe samfunn enn å putte melk inn i babyer, påpeker Dagens lederskribent. Foto: Frank May, NTB scanpix

Globalt sammenbrudd i fødselstallene

De som er kritiske til foreldre som velger å få flere barn enn gjennomsnittet bør tenke seg om en gang til.

Verden er dårlig forberedt på det globale sammenbruddet i antallet barn som blir født, meldte BBC i juli. Bakgrunnen var en fersk rapport fra forskere ved University of Washington som også har vært omtalt i flere norske medier. Forskerne mener utviklingen vil ha konsekvenser som er egnet til å gi oss hakeslipp.

Spania og Japan er blant de 23 landene som er ventet å halvere antallet innbyggere innen år 2100. I Norge spår forskere ved Statistisk sentralbyrå fortsatt befolkningsvekst i denne perioden, men det er mye på grunn av innvandring. Fødselstallene har falt også her. I fjor var det forventede antallet barn en norsk kvinne er ventet å føde, kommet ned i 1,53. For å opprettholde en befolkning må dette tallet være 2,1.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Overbefolkning i verden har vært en av de store bekymringene for forskere som ser på utviklingstrekk i verden. I flere fattige land er det fortsatt svært høye fødselstall. Hardere kamp om knappe ressurser kan selvsagt ha alvorlige konsekvenser.

Men nå er det en voksende utfordring at befolkninger ikke fornyer seg selv. Det har også dramatiske følger for både sosiale og økonomiske forhold. Blant annet vil press på helse- og omsorgstjenester og ensomhet vokse som utfordringer.

Lavere fødselstall er en indikator på sekularisering, ifølge professor Philip Jenkins ved Baylor University i Texas. Den walisiskfødte historikeren har skrevet mye om forholdet mellom religiøs og sosial utvikling, blant annet om den sterke kristne veksten i det globale Sør. Jenkins viser til at fødselstallene falt først i Europa og at USA senere har fulgt etter.

I en artikkel han skrev for The Gospel Coalition i fjor, understreket Jenkins at det ikke er mulig å påvise et enkelt årsaksforhold mellom synkende fødselstall og økende sekularisering. Poenget er at trendene opptrer samtidig - eller korrelerer, som statistikerne sier. Vi kan ikke nødvendigvis si hva som er årsak til hva.

Men statistikkene viser at troende mennesker jevnt over får flere barn enn sekulære mennesker. I en tid da mange er bekymret for overbefolkning, knapphet på ressurser og klimakrise, kan barnerike familier bli betraktet med mistenksomhet.

De som er kritiske til foreldre som velger å få flere barn enn gjennomsnittet, burde imidlertid tenke seg om. Hva kan i sterkere grad bidra til å gjøre menneske opptatt av å skape en bærekraftig fremtid, enn de som selv har etterkommere som skal leve i denne fremtiden?

Fremtiden vil alltid være usikker fra et menneskelig synspunkt. Vi vet ikke hva som vil skje i morgen. Det gjelder alt fra verdenssituasjonen til vår egen helse.

Men sett fra et ståsted ligger fremtiden dypest sett i Guds hender. Vi skal forvalte livet og ressursene vi har fått på best mulig måte. Målet må være å overlate samfunnet og kloden i en minst like god tilstand som vi selv overtok den fra våre forgjengere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Her har det ofte sviktet, og det ser vi også i vår tid. Vi blir for egoistiske og kortsiktige. Men løsningen på dette er ikke å få færre barn. Tvert imot er det verdt å minnes et av Winston Churchills mange gode sitater: «Det finnes ingen bedre investering for noe samfunn enn å putte melk inn i babyer».

Les også
Forskere: Færre fødsler vil føre til redusert befolkning i verden
Les også
Aldri før har det blitt født færre barn per kvinne i Norge