Det du gjør daglig kan forandre livet ditt

Det er i dag vi må gripe sjansene vi har til å utvikle gavene våre og bety noe godt for omgivelsene våre.

For noen er det fortsatt ferietid, men for de fleste er ferien enten over eller i ferd med å nærme seg slutten. Det betyr også at vi er på vei tilbake til hverdagens rutiner. Store deler av dette året har vært preget av at vi har måttet parkere flere av disse rutinene. Koronapandemien har tvunget oss til å gå ut av gamle vaner.

Hvordan høsten blir, er fortsatt usikkert. Norge et av landene der livet igjen kan leves forholdsvis normalt, i alle fall inntil videre. Den uvanlige våren og den påfølgende sommerferien kan likevel ha gitt en sjeldent god anledning til å reflektere over hvordan vi forvalter tiden vår. Her ligger det også muligheter til omprioriteringer.

Den kulturelle og teknologiske utviklingen har påvirket tidsbruken vår på en paradoksal måte. På den ene siden har vi fått stadig mer fritid, flere arbeidsbesparende innretninger og muligheter til å kjøpe oss blant annet mat som vi tidligere måtte fremskaffe eller lage selv. Med andre ord er det mye som tidligere generasjoner var pent nødt til å gjøre, som vi slipper unna.

Likevel opplever mange at livet er minst like travelt. Det bugner av opplevelser og aktiviteter for både barn og voksne bugner. Og noen av nyvinningene har også hatt en motsetningsfylt effekt. Ikke minst mobiltelefonen har gjort mye mer lettvint, men også ført til at det er enda fortere gjort å bli forstyrret og vanskeligere å konsentrere seg.

«Du vil aldri forandre livet ditt før du forandrer noe du gjør daglig. Hemmeligheten til din framgang er er å finne i dine daglige rutiner», skriver forfatteren John C. Maxwell. Den beste måten å ha et langsiktig perspektiv på hvordan vi lever, er å være bevisst på hva vi gjør hver eneste dag.

I mønsterbønnen Fadervår lærer Jesus oss å be Gud gi oss «i dag vårt daglige brød». Det innbefatter alt vi trenger for å leve. Mesteren lærer oss også å ikke bekymre oss for morgendagen, men tenke at hver dag har nok med sin egen plage.

Vi kan nok også si at hver dag har nok med sine egne muligheter. Det er i dag vi må gripe sjansene vi har til å utvikle gavene våre og bety noe godt for omgivelsene våre. Mennesket har bare øyeblikket og evigheten, er det klokelig blitt påpekt. Vi lever i en kultur som på mange måter dyrker øyeblikkets tilfredsstillelse. Den store forskjellen er om vi ser øyeblikket i lys av evigheten eller ikke.

En kristen forståelse av tiden innebærer ikke at vi blir virkelighetsfjerne og unngår å gripe øyeblikket. Tvert imot er det naturlig at vi blir opptatt av å bruke det på en best mulig måte i et langsiktig perspektiv. Da kan de daglige og slitesterke prioriteringene de mest avgjørende.

Av skippertak blir man bare andpusten, er det blitt sagt. Det kan gjelde fysisk trening, men det kan også gjelde åndelige øvelser. Mange har gått i gang med ambisiøse planer for eksempelvis bønn, bibellesning og kristne lederoppgaver, men ikke holdt ut særlig lenge.

Det er bedre at man faktisk leser noen få vers og ber en liten bønn hver dag, eller er trofast i en liten tjeneste over tid, enn at man går inn med hud og hår og gir opp ganske snart. Hvis man faktisk begynner i det små, kan man heller utvide etter hvert.