Den amerikanske presidenten fotografert i kabinettrommet på Det hvite hus 3. august. Foto: Alex Brandon, AP Photo, NTB scanpix

Det Trump har gjort rett

Når man leser norske medier, kan man nærmest få inntrykk av at alt Trump gjør er feil.

Ingen annen amerikansk president har blitt gjenstand for så mye kritikk i mediene som Donald Trump. Og mer kommer det helt sikkert til å bli for dette presidentskapet som er så spesielt at det faktisk er vanskelig å finne historiske paralleller til det.

Men når man leser norske medier, kan man nærmest få inntrykk av at alt Trump gjør er feil og at ingenting av det han foretar seg er bra. Men slik er det selvfølgelig og heldigvis ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Derfor skal denne lederartikkelen - uavhengig av det totalinntrykket vi av hans presidentgjerning - handle om tre viktige ting som Trump i våre øyne har gjort riktig i sin presidentperiode. Det handler om økonomi, Kina og Israel.

Da forretningsmannen Donald Trump ble valgt til president 8. november 2016, stod verdens viktigste aksjeindeks Dow Jones i 18.000. I skrivende stund står den i nesten 26.500, en vekst på i underkant av 50 prosent.

Vi skal merke oss at denne sterke økningen har kommet til tross for den verste pandemien i verden på over hundre år. Trump-administrasjonen har ført en næringsvennlig politikk som åpenbart har slått positivt ut for amerikansk næringsliv og dermed også for den globale økonomien.

I en tid der mange regjeringer, vår egen inkludert, demonstrerer en pinlig unnfallenhet overfor for det stadig mektigere Kina, har det vært forfriskende å se hvordan Donald Trump har mot til å stå opp mot kommunistregimet. For Kinas aggressive ambisjoner på den globale scenen er kanskje den største langsiktige trusselen mot en fredelig og demokratisk utvikling i verden.

Da er det av avgjørende betydning at det finnes ledere i den frie verden som tør å utfordre de autoritære makthaverne i Beijing. Donald Trump er åpenbart en slik leder.

Amerikanske presidenters bekjennelse til israelvennskap er nærmest som et fast ritual å regne. Men Donald Trump vist seg å være en sann venn av Israel ikke bare i form av fagre ord og løfter, men også i gjerning og politiske realiteter.

Den aller viktigste og mest symboltunge steget tok han i desember 2017 da USA anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad og gjennomførte flyttingen av den amerikanske ambassaden dit. Kongressen vedtok en slik flytting allerede i 1995, men alle mer eller mindre israelsvennlige presidenter har siden den gang nedlagt veto mot å iverksette vedtaket.

Trump har også anerkjent Golan-høydene som israelsk territorium. Dermed har verdens viktigste nasjon endelig forlatt den meningsløse troen på at dette strategisk helt avgjørende området noen gang skal overdras til terrorregimet i Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Under Trump har USA også beveget seg bort fra bruken av ordet «okkupert» om andre områder under israelsk kontroll. For eksempel heter det ikke lenger «Israel og de okkuperte territoriene» i amerikansk UDs årlige menneskerettighetsrapport. Der står det nå «Israel, Golanhøydene, Vestbredden og Gaza».

Motstanderen i det kommende presidentvalget, Joe Biden, har sagt at selv om han er uenig i Trumps Jerusalem-avgjørelse, så kommer han ikke reversere den. Israelvennskapet vil dermed forbli en bestående arv etter Donald Trump, uavhengig av hvordan det går i november.

Les også
Verdien av et sterkt USA
Les også
Trist, men forståelig at skepsisen mot USA øker
Les også
Når Bibelen blir en rekvisitt i Trumps sirkus